De sjeldne er flest: Fascist-logikk

 

 

 

English translation below.

Har du lagt merke til at kjernen i Trump-sekten angivelig er både øverst og nederst i det sosiale og politiske hierarkiet? De har bokstavelig talt styringen, men er underdogs under konstant trussel. De representerer folk flest og sunn fornuft, men må visstnok også kjempe for å slippe til med meningene sine. De har tilgang på et hypereffektivt og ekstremt lukrativt medieapparat, men forresten så blir de også sensurert hele tiden. De snakker konstant om «eliten» som må nedkjempes, men inkluderer ikke selveste presidenten eller verdens rikeste tech-oligarker i denne.

En grunnstein i fascistisk tenking er distinksjonen mellom et riktig, forbilledlig Oss og et forkvaklet, degenerert Dem. Vi er sterke, sunne, stødige, normale og fungerende. Vi er slik menneskene er ment å skulle være. De er alt annet.

De kan være mye forskjellig – politiske dissidenter, skeive, innvandrere – felles for Dem er at de representerer for fascismen et uønsket mangfold og et fysisk og moralsk forfall. De er sånne Vi ikke vil ha med i fellesskapet, fordi de trekker oss ned. (Les: Vi vil ha et samfunn bestående av konvensjonelt attraktive, hvite kjernefamilier som er enige om alt).

Og innbakt i konseptet «Dem» ligger det en bisarr logisk knute i fascistisk ideologi, som blir utrolig lett å få øye på når du først har sett den: Fienden fremstilles som både altfor svak og altfor sterk. De er altfor få til at samfunnet skal måtte ta hensyn til dem, og så overveldende mange at de snart kommer og tar oss, alt på en gang.

Er transfolk hjernevaskede avvikere som ikke behøver å lyttes til, eller er de en mektig politisk bevegelse med innflytelse på alle politiske nivåer som trumfer igjennom skjødesløs medisinsk eksperimentering på mindreårige?

Er palestinerne så ubetydelige at de ikke engang trenger et land å bo i, eller er de en voldsom trussel og må utryddes ned til siste spebarn?

Er norske muslimer så få at det ville være absurd med nasjonal fridag på de viktigste høytidene i Islam, eller er de så mange at vi må «passe oss»?

Er Pride en gjeng med perverse klovner som ikke fortjener å flagges for, eller er de en farlig agenda som holder på å ta over både oppvekstsektoren og media?

Er tjukke folk en så liten gruppe at det ikke er verdt å produsere klær til dem, eller er vi en epidemi som truer folkehelsa og ødelegger prisen på forsikring?

Er venstreaktivister skjøre små snøflak som ikke tåler å være med i debatten? Eller er de rasende godhetstyranner som skremmer alle andre fra å være med i debatten? Det er vanskelig å kjøpe at det skal være begge deler!

Det slås jevnlig alarm om at ytringsfriheten er i fare på grunn av økt polarisering og snevrere aksept for hva som er greit å mene. Disse bekymringene kommer oftest fra folk som vil ha litt snevrere aksept for hvem det er greit å være. De har ytret seg, fått negative tilbakemeldinger, og tror det er omtrent det samme som å være i fare.

Under valgkampen i USA ble visse grupper fremstilt som bunnslam og skadedyr; irriterende små krek som må fjernes. Og samtidig som en ekstrem bølge av vold og kaos som bare Trump kan holde tilbake. Dette er ufattelig likt propagandaen som ble spredt om jøder, romfolk, skeive, funksjonshemmede og så videre under opptakten til Holocaust i forrige århundre.

Fascismen vil ha sine fotsoldater i to selvmotsigende roller med hver sine poetiske frynsegoder: de er helter, og med det djerve, rettskafne, beundringsverdige og lojale. Samtidig er de ofre, og med det sårbare og verdifulle, og de må reddes. De er hovedpersonen uansett hva, og fienden er hva som helst så lenge det gagner narrativet.

Dette er gammel og godt brukt retorikk. Se opp for den.

English:

Have you noticed how the hardcore Trump cultists are allegedly on both the top and the bottom of the political hierarchy? Their wing is quite literally in charge, but they are underdogs under constant threat. They represent regular people and common sense, but must apparently also fight tooth and nail to get their opinions heard. They have access to a hyper-efficient and extremely lucrative media circuit, but they actually get censored all the time. They constantly talk of defeating “the elites”, but don’t count the actual president or the richest tech oligarchs in the world among them.

A cornerstone of fascist thinking is the distinction between a correct, exemplary Us and a warped, degenerate Them. We are strong, healthy, steadfast, normal and functional. We are how humans are supposed to be. They are anything but.

They can be many different sorts of people – political dissidents, queer people, immigrants – what They have in common is representing within fascism an unwanted diversity and a physical and moral decay. They are the ones We don’t want in our community, because they just drag us down. (As in – We want a society of conventionally attractive white nuclear families who never disagree on anything).

And within the concept of “Them” is a bizarre logical fallacy inherent to fascist ideology, one you can’t help but notice again and again when you’re aware of it: The enemy is portrayed as both far too weak and far too strong. They are much too few for society to be expected to accommodate them in any way, and they’re so overwhelmingly many that they’re coming to get us, all at once.

Are trans people brainwashed deviants no one needs to listen to, or are they a powerful political movement with influence on every political level, pushing through reckless medical experimentation on minors?

Are Palestinians so insignificant they don’t even need a country to live in, or are they a violent threat that needs to be exterminated down to the last infant?

Are Norwegian Muslims so few it’d be ridiculous to make Eid a national holiday, or are they so many we need to “watch out”?

Is Pride a bunch of perverted clowns who don’t deserve public flagging, or are we a dangerous agenda that’s taking over schools and the media?

Are fat people such a small group that it’s not worth making clothes that fit them, or are we an epidemic threatening public health and ruining the price of insurance?

Are leftists fragile little snowflakes who can’t handle the debate? Or are they raging virtue tyrants scaring everyone else from partaking in the debate? It’s hard to see how it coult be both!

There are frequent alerts raised about the rising threat to freedom of speech, citing increased polarization and a narrowing window for what’s acceptable to say. These concerns almost always seem to be raised by people campaigning for a slightly narrower window for who it’s acceptable to be. They’ve freely done speech, gotten negative feedback, and think this is the same as being in danger.

During the US election, certain groups were repeatedly portrayed as garbage and vermin. Annoying little things that must be removed. And simultaneously as an extreme wave of violence and chaos that only Trump can hold back. This is stunningly similar to the propaganda spread about Jews, Romani people, queer people, disabled people and so on during the lead-up to the Holocaust some decades ago.

Fascism wants its foot soldiers put in two self-contradicting roles that both come with poetic benefits: they’re heroes; brave, righteous, admirable and loyal. At the same time, they’re victims – vulnerable, valuable, and in need of saving. They’re the main character no matter what, and the enemy is anything that feeds the narrative.

This is old and well-worn rhetoric. Watch out for it.