Det som betyr noe

 

English translation below.

"Det har ingen betydning for meg at du er skeiv."

Det er så. Men det har betydning for meg. Her er noen av måtene:

- Jeg har kjent på skam og utenforskap fordi jeg er skeiv, derfor vil jeg arbeide aktivt for et samfunn med mindre grobunn for den slags. Jeg har vært forelsket tenåring og lyttet til venninner som snakket om gutter de likte, og tenkt «jeg kan ikke si noe om jenta jeg liker. Det er ikke ok for meg å snakke om det».

- På et tidspunkt kjente jeg (i alle fall så vidt jeg visste) ingen andre som var skeiv, og det var ensomt. Derfor vil jeg dyrke de vennskapene jeg har med andre skeive og bli kjent med flere under regnbuen. Det fyller et betydelig og personlig behov å tilbringe tid sammen med andre som kan forstå og relatere til akkurat denne delen av meg helt uten forklaring. Det er trygt og legende.

- Jeg elsker bøker og film, og bruker ofte historier til å forstå meg selv bedre, derfor vil jeg se flere filmer og lese flere bøker som tar for seg skeivhet på en eller annen måte. Jeg vokste opp med utallige kjærlighetshistorier mellom mann/kvinne og gutt/jente i populær fiksjon, og var tenåring første gang jeg så skeive tenåringer representert på en skjerm. Første gang jeg så skeiv kjærlighet i media laget for barn, var jeg voksen.

- Jeg har fått stygge kommentarer fordi jeg er skeiv aktivist, derfor vil jeg spre varme og si tydelig imot hat. Store deler av juni måned går jeg rundt med en klump i magen, fordi jeg ikke kan åpne verken aviser eller sosiale media uten å se noen uttrykke sin forakt for sånne som meg. Jeg ser også andre i regnbuefamilien bli rammet av langt styggere og mer skadelig ordbruk enn det jeg noen gang har fått rettet imot meg, og dem vil jeg støtte og beskytte.

- Jeg er ganske godt informert, både i belest og empirisk forstand, om skeiv tematikk - og jeg ser stadig misinformasjon og løgner på nett, derfor vil jeg spre kunnskap. Jeg kan se forholdsvis kort tilbake i tid til en epoke hvor det var misinformasjon og fordommer som hersket også i lovverket, og sånne som meg ble klassifisert som syke og farlige. Jeg er oppmerksom på den retorikken som hører til dette menneskesynet, og den har ikke dødd ut. Den utvikler seg hele tiden. Jeg erfarer svært, svært ofte at jeg og andre skeive har et helt annet øye og øre for denne enn streite flest.

- Jeg har en forkjærlighet for skeiv kultur i flere former, og det påvirker min smak i musikk og kunst og klær, min humor, mine historiske og kulturelle referansepunkter og min forståelse av verden rundt meg. Å være skeiv innebærer for meg å være arvtager til en fargerik og særegen kulturtradisjon, som jeg har et ansvar for å bli kjent med og føre videre når jeg kan.

- Jeg lærte ingenting av praktisk verdi om sex mellom personer av samme kjønn på skolen, derfor vil jeg jobbe for bedre informasjon til unge om skeiv seksualitet, og destigmatisering av kunnskap om dette.

- Jeg har kjent press og forventninger om å skulle være tilstrekkelig normal på en rekke punkter, derfor er det frigjørende for meg å leve ut åpen stolthet og aksept for den jeg er, inkludert de sidene som er «for rare». Min skeivhet er et av nøkkelelementene i narrativet om mitt liv og min såkalte reise.

Med dette sier jeg ikke:
- at min skeivhet er hele personligheten min
- at ikke jeg, en hvit bifil funksjonsfrisk ciskvinne i et rikt sosialdemokrati, er privilegert på haugevis av måter, for det er jeg
- at jeg ikke er et normalt menneske
- at jeg er verken mer eller mindre verdt enn andre fordi vi er ulike
- at Pride er den eneste saken som er viktig her i verden
- at alle skeive burde være like dypt engasjert i aktivisme

Jeg har full respekt for at det fins mange skeive som helst vil gå i ett med majoriteten, og vil at deres legning skal være et ikke-tema. Men der er ikke jeg. Der ligger ikke min frihet. Det er så mye forskjellig som holder oss fanget, så vi finner den friheten vi trenger på ulike steder, og det må vi få lov til.

Og jeg skjønner at når folk sier «det spiller da ingen rolle om man er skeiv eller streit», så prøver de nok først og fremst å si «jeg syns alle er like mye verdt uansett» eller «jeg ser ikke annerledes på deg nå som jeg vet at du er skeiv». Men jeg hører likevel en anmodning om å ikke gjøre for stort nummer ut av meg. Jeg hører et utilsiktet, men reelt overtramp mot min rett til å definere meg selv, og velge hva jeg krever anerkjennelse for.

Det er jeg som bestemmer hva ved meg som har noe å si.



English:

“It doesn’t matter to me that you’re queer.”

That may be. But it matters to me. Here are some of the ways:

- I’ve felt shame and alienation because I’m queer, therefore I want to actively work towards a society less prone to those things. I’ve been a teenager in love, listening to my female friends talking about boys they liked, and thought “I can’t say anything about the girl I like. It’s not ok for me to talk about that.”

- At one point I didn’t (as far as I knew, anyway) know anyone else who was queer, and that was lonely. So I cherish the friendships I have with other queer people, and wish to get to know more people under the rainbow. It fulfills a significant and personal need to spend time with others who can understand and relate to this particular part of me with no explanation required. It’s safe and healing.

- I love books and movies, and often use stories to understand myself better, therefore I want to watch more movies and read more books that deal with queerness in some way. I grew up with countless love stories between man/woman and boy/girl in popular fiction, and was a teenager the first time I saw queer teenagers represented on a screen. The first time I saw queer love in media made for children, I was an adult.

- I have received nasty comments because I’m a queer activist, therefore I want to spread warmth and speak firmly against hate. During much of June I walk around with a lump in my stomach, because I can’t open the news or any social media without seeing someone express their contempt for people like me. I also se others in the rainbow family targeted with far crueler and more harmful rhetoric than I’ve ever been, and I want to support and protect them.

- I’m pretty well informed, both in the did-my-research sense and the empirical sense, about queer issues – and I keep seeing misinformation and lies online, therefore I want to spread knowledge. I look back (and not very far back) on an era where misinformation and lies ruled society and the law alike, and people like me were classified as sick and dangerous. I’m aware of the rhetoric spawned by these views, and it has not died out. It’s constantly evolving. It’s my heavily repeated experience that I and other queer people have a way more sophisticated eye and ear for it than most straight people.

- I have a fondness for queer culture in various forms, and it affects my taste in music and art and clothes, my humor, my historical and cultural points of reference, and my understanding of the world around me. Being queer, to me, involves being heir to a colorful and unique cultural tradition, which I have a responsibility to learn about and pass on when I can.

- I learned nothing of practical value about sex between people of the same gender at school, therefore I want to work for better information to young people about queer sexuality, and destigmatization of this type of knowledge.

- I’ve felt pressure and expectation to be sufficiently normal in a myriad of ways, therefore it’s liberating to me to openly express pride and acceptance of who I am, including the parts that are “too weird”. My queerness is one of the key elements in the narrative of my life and my so-called journey.

With this I am not saying:
- that my queerness is my entire personality
- that I, a white bisexual nondisabled cis woman living in a rich social democracy, isn’t privileged in tons of ways, because I am
- that I’m not a normal person
- that I’m worth more or less than any other person just because we’re different
- that Pride is the only cause that’s important in this world
- that all queer people should be equally engaged in activism

I fully respect that many queer people wish to blend in with the majority, and for their identity to be a non-issue. But that’s not me. That’s not where my freedom is found. There are so many different things keeping us trapped, that we’re bound to find our freedom in vastly different places, and that has to be okay.

And I understand that when people say “it’s not important whether you’re gay or straight”, they’re usually trying to say “I think everyone is equally important no matter what” or “I don’t view you any differently knowing that you’re queer.” But I’m still hearing a small request not to make too much of a fuss about myself. I hear an unintentional, but real invasion of my right to define myself, and choose what I demand recognition for.

I get to decide what about me matters.

Populære innlegg fra denne bloggen

Folkemordet i Palestina

English translation below. Det er jo mye å si. Palestinerne sier det. Aktivistene sier det. Media sier det litt, iblant, kanskje, hmm, sånn passe. Noen av politikerne er nesten inne på det. Og så er det Israel-siden, som veksler mellom astronomiske skylapper, blanke løgner, og sjokkerende grusomhet.  Jeg har ingenting nytt å legge til når det gjelder å sette ord på situasjonen og politikken .  Jeg oppfordrer herved til å åpne sosiale media og følge palestinske profiler, samt profiler som aksjonsgruppe for Palestina, Palestinakomiteen der du bor, og Freedom Floatilla Coalition. Jeg oppfordrer til å donere til for eksempel PCRF ( link ). Jeg oppfordrer til å delta i boikott av relevante varer og tjenester. Jeg oppfordrer til å møte opp på demonstrasjoner. Jeg oppfordrer til å dele informasjon og underskriftskampanjer på nett. Jeg oppfordrer til å gjøre det du kan selv når det ikke føles som om det utgjør noe særlig.  Utover det vil jeg bare snakke om empati i dette innlegge...
Les mer

Om dating, forhold og ensomme menn

Bilde
  English translation below. Disclaimer 1: Dette innlegget er stort sett basert på observasjoner og betraktninger. Det er med andre ord subjektive greier, og jeg har ikke konsultert forskning eller lest hva ekspertene sier. Hvis det blir for useriøst – forståelig. Da er det bare å tutle videre. Disclaimer 2: Jeg skriver her (for en gangs skyld) fortrinnsvis om cisheterokultur. Så vidt jeg kan se, opererer majoriteten fremdeles med utgangspunkt i han/hun-dynamikk romantisk sett, og en rekke kjønnsrollemønster som strekker seg fra det sjarmerende(?) til det fullstendig koko. Jeg kommer altså til å generalisere en del, og til å stort sett skøyte forbi skeiv datingkultur. Jeg sitter dessuten og gjør meg opp meninger om ting som ikke angår meg i veldig stor grad. Jeg møtte min første seriøse partner for tretten år siden, og han ble værende. Jeg har alltid studert datingverdenen fra utsida. Likevel blir jeg frustrert. Selv om incel-kultur og men’s rights -aktivisme er relativt ni...
Les mer

Om aktivisme, empati og kampvilje

Bilde
 English translation below. Alle oss i venstreaktivisme-sfæren pendler kontinuerlig mellom to ytterpunkter, er mitt inntrykk. Side 1, som vi kan kalle venstrediplomatene: Vi må ikke være så militante og aggressive. Det har vi prøvd nå, og det funker ikke. Vi må ikke håne dem som er uenige med oss, men strekke ut ei hånd og prøve å bygge forståelse. Når vi bygger broen lang nok vil vi alle til slutt stå på samme side. Vi vinner ikke allierte ved å rase, tolke alt i verste mening, og spille skittent. Vi må anerkjenne at ting er mer komplisert enn bare rett og galt, og snakke sammen om det. Det er på tide å prioritere en radikalt empatisk tilnærming til politikk og aktivisme. Side 2, som vi kan kalle venstresoldatene: Vi må ikke være så ryggesløse og føyelige. Det har vi prøvd nå, og det funker ikke. Vi må ikke stryke opposisjonen med hårene hele tida, men stå for det vi mener og tale makta midt imot. Vi kan ikke kjempe for det som er riktig hvis alle prinsippene våre kan forha...
Les mer