Vi vet hva dere mener med "ekstrem kjønnsideologi".

English translation below.

Disclaimer: Jeg tar primært utgangspunkt i transkvinner i dette innlegget, fordi det er de som får hardest gjennomgå i det offentlige ordskiftet for tida. Det er viktig å ha i bakhodet at transmenn og ikke-binære også er betydelig marginalisert.

 

Ord, eller hva?

Vi kjemper mange små og store kamper med ord. De er formidable verktøy. Men jeg blir litt satt ut av hvor bred uenighet det er rundt mange ord og uttrykk. Vi bruker dem på så forskjellig vis, både bevisst og ubevisst, og altfor ofte seg jeg ord brukt på en måte som ikke gir noe særlig mening.

Ja, det handler om Pride igjen. Spesifikt om transfolk.

Jeg har hatt et innlegg publisert på Trønderdebatt, og fått en liten storm av motbør i etterkant. En del av responsen baserer seg på god, gammeldags løgn. At noen insisterer på å tro sånt som ganske enkelt ikke stemmer er vanskelig å gjøre noe med.

De svarene og kommentarene som kommer fra et verdiperspektiv er mer interessante. Jeg merker at veldig mye anti-Pride-retorikk er følelsesbasert, men blir presentert som objektiv fornuft. Ting jeg syns det er naturlig å reflektere rundt, blir omtalt som en selvfølge av mange. Ord blir definert i prosessen.

Det er fascinerende når folk uttaler seg som om det finnes et ideologisk nøytralt ståsted (og det er tilfeldigvis akkurat der de står). De er stolte av å snakke «sant» og direkte – «barn utsettes for indoktrinering». «Det finnes bare to kjønn». «En mann kan aldri bli en kvinne».

 
«Barn utsettes for indoktrinering». Ja vel? La oss se på noe så enkelt som Wikipedias definisjon av indoktrinering: «Ordet kommer av doktrine som betyr lære, læresetning, livssyn. Til forskjell fra annen undervisning går indoktrinering ut på å få eleven til å tilegne seg en gitt doktrine fullstendig og uten å ville overprøve den eller tillate vesentlige motforestillinger.»

Er skeivhet en lære? En læresetning? Et livssyn?
Når barn i barnehagen lærer om skeivhet, blir de instruert til å være skeive? Får de høre at det er den eneste måten å leve på?
Nei til alt. De får lære hva det er. De får lære at det fins. De får lære at det er normalt og greit. De får stille spørsmål. Dette er undervisning.

Som kultur har vi ting vi skjermer barn fra – ting som alminnelig anses å tilhøre de voksnes sfærer. Utrygge ting, seksuelle ting, kompliserte ting. Er skeivhet farlig? Nei. Skummelt? Nei. Et rusmiddel? Nei. Smittsomt? Nei. Gjennomgående seksuelt? Nei. Umulig å forklare i korte, enkle trekk? Nei.
Er skeivhet på noen måte mer voksent enn streithet? Nei. Men om du insisterer på å holde barn unna skeivhet, så må nesten konklusjonen være at du syns nettopp det. For vi skjermer aldri barn fra streithet. Streit kjærlighet og ciskjønnethet er overalt, usensurert, normalt. Barn får lære om gutter og jenter. De får lære om mamma + pappa. Du kan ikke påstå at streite og skeive er likestilt, like mye verdt, to sider av samme sak, og samtidig erklære én av delene «ikke familievennlig». Det går ikke.

Hva er alternativet her? Jo, å ikke gi barna grunnleggende kunnskap om en normal del av det å være menneske. Selv om mange av dem kjenner skeive og flere av dem utvilsomt er skeive selv.

En av de sikreste måtene å få noen til ikke å «ville overprøve eller tillate vesentlige motforestillinger» mot en doktrine, er å frata dem tilgang på informasjon. Utdanning er en menneskerett. Å bevisst la være å lære barn om noe som de vil måtte forholde seg til, det er indoktrinering. Det er å skreddersy et ufullstendig verdensbilde for dem basert på holdninger og verdier. Å fortie noe som de kan se i verden rundt seg, som de vil oppleve og følgelig ikke kunne sette ord på, det er indoktrinering. Så vidt de da vet, og har fått bekreftet av de voksne rundt seg, fins det ingenting annet enn streit og cis.

Og dette er jo ikke sant. Før eller siden vil de oppdage at det ikke er sant. De som selv er skeive vil, når de blir klar over dette, for lengst ha lært å skamme seg over hvem de er. De har forstått at sånne som dem ikke skal snakkes om. Ikke tåler for mye dagslys. Skal det være greit? Er det liksom ikke skadelig?

Men, hey – heldigvis har jeg fått mange innvendinger fra folk som «ikke har noe imot skeive, de er bare imot Pride!» Skal vi snakke om ordene bak ordene her også?

Rent umiddelbart syns jeg det er en liten logisk brist i å angivelig være helt for en gruppe mennesker, men imot bevegelsen som handler om synlighet, rettigheter og feiring av friheten til den gruppen. Da tenker jeg at du legger noe annet i uttrykket «å ha noe imot» enn det jeg gjør. Ord igjen, altså, de er så tøyelige at.

Om man er litt pågående reparerer folk gjerne det utsagnet til «jeg støtter homofile fullt ut, men jeg støtter ikke Pride sin radikale kjønnsideologi». Nå begynner vi å komme inn til beinet av argumentet.

Vi kan ta en titt på Wikipedia igjen: «Ideologi kan forstås som et tankesett tuftet på politiske, filosofiske eller religiøse idéer om hvordan verden og samfunnet bør forstås og innrettes.»

Motstandere av den såkalte kjønnsideologien til Pride insisterer hardt på at det bare finnes to kjønn. Det er slik verden ikke bare bør forstås, men må forstås, ifølge disse. De anerkjenner ikke sitt eget syn som ideologisk i seg selv – til tross for at mange kulturer lenge har hatt et helt annet begrep om kjønn enn det binære kjønnssystemet vi er oppfostret på, og til tross for at forskning i lang tid har vist at selv rent biologisk er kjønn mer komplisert enn enten/eller.

Transpersoner, ikke-binære, og personer som er intersex forstyrrer og ødelegger denne forståelsen ved å eksistere. Motstemmene har ikke rom for dem i sin forståelse av verden, og heller enn å utfordre den forståelsen, angriper de folk som bryter med kjønnsnormene. Gjør så godt de kan for å tvinge dem til usynlighet og konformitet, eller enda verre.

Det er umulig å komme bort ifra at mange, når de sier «Pride» og «kjønnshysteri», egentlig bare mener «transpersoner». Homser, ok da, men transfolk er nei-nei. Så hvorfor det?

Når de sier «en mann kan aldri bli en kvinne», hva mener de?

Mener de på kromosomnivå? Nei, kromosomer kan ikke endres, men når hadde du sist å gjøre med noens kromosomer? Eller med dine egne, for den del? Jeg har aldri sett mine kromosomer. Vi oppfatter ikke hverandres kromosomer.

Mener de at det ikke går an å kalle seg kvinne dersom man har (eller har hatt) en penis? Hvorfor ikke…? Hvorfor må du vite hva som foregår mellom beina til folk, og hvor ofte har du oversikt over det? Er det ikke vanligvis mer relevant hva som foregår i hodet deres? Hvem de er? Hva de gjør og sier? Hvis noen hilser på deg og sier «hei, jeg heter Helene,» drar du ned buksa på dem og roper «Bevis det!», eller hilser du tilbake som en normal person?

Mener de at en person født med penis aldri vil bli i stand til å bære fram barn? Det er det da heller ingen som tror. Å snakke som om transpersoner ikke begriper at det unektelig vil være forskjeller mellom en transkvinnekropp og en ciskvinnekropp, er helt tullete. Det er et prakteksempel på en stråmann.

Jeg syns det å påstå at «kvinne» kun er noe man kan bli født som, blir som å hevde at man bare kan bli forelder ved å reprodusere. Bullshit. Adopsjon er en helt legitim måte å bli forelder på. Nei, rent biologisk sett er du ikke ungens mor/far, men biologi er ikke hele historien, er det vel? Sosialt, følelsesmessig og juridisk er du forelder til barnet, og barnet lyver ikke når hen kaller deg mamma eller pappa, selv om dere ikke deler gener. Akkurat som det ikke er løgn å si «hun» om en kvinne bare fordi hun ble tildelt et annet kjønn ved fødselen.

Sånn på mine egne vegne, som ciskvinne: jeg er mer enn kromosomer. Jeg er mer enn kjønnsorganet mitt. Jeg er mer enn mine reproduktive evner (jeg vet ikke engang om jeg er i stand til å få barn). Jeg er mer enn en håndfull kriterier for femininitet. Vi er alle mer enn det. Jeg har hørt folk si «du kan ikke skifte kjønn bare ved å kappe av deg kjønnsdelene!», og jeg er faktisk enig på sett og vis. Hvis jeg hadde mistet mine kjønnsdeler i en ulykke, for eksempel, hadde jeg fremdeles vært en kvinne. Jeg hadde fremdeles vært Ingeborg og «hun». Fordi det er meg. Det er personen jeg er.  

«Så hva er definisjonen på en kvinne?!» … Er det virkelig så nøye? Trenger vi en absolutt, allmenn, metafysisk fasit på hva kjønn er og ikke er? Kan vi fokusere på det vi vet, fordi vi har sjekket? For eksempel:
- at transpersoner eksisterer, har eksistert lenge før nå, og har rett på et godt liv i likhet med alle andre?
- at kjønnsbekreftende behandling i en eller annen form er essensielt for å få et godt liv for den overveldende majoriteten av transfolk som mottar det?
- at menneskerettighetene sier at vi har en ukrenkelig rett til å bestemme over egen kropp?

Alt dette er fakta. Det er virkeligheten. Transfolk er folk med behov og rettigheter. Sånn er virkeligheten uavhengig av hva du personlig syns ligger i kategoriene «kvinne» og «mann». Skal du akseptere virkeligheten, eller fortsette å gjemme deg bak teoretiske begreper som «ekstrem kjønnsideologi»?

«Hva blir konsekvensene? Hva blir det neste?» Ja, det lurer jeg også på; hva er skrekken? Hva frykter dere skal være den logiske og farlige konklusjonen av et verdenssyn hvor folk kan være seg selv, ta egne valg, og være synlige?

Er frykten at alle skal bli skeive? Det er i så fall en ekstrem ting å være redd for, det er ingenting som tyder på at det vil skje. Og ærlig talt – OM alle var skeive, da? Hva så? Dere vet at skeive får til å lage barn, ikke sant? Dere skjønner at menneskeheten ikke kommer til å dø ut som følge av skeivhet?

Er frykten at alle skal bli trans, operere seg og miste reproduksjonsevnen? Nærmer vi oss det, syns du? Da er du dessverre alvorlig forvirra.

Er frykten at noen som helst skal angre på kjønnsbekreftende behandling? Det skjer. Råderett over egen kropp gjør at vi har rett til å gjøre ting vi kan angre på. Anger over kjønnsbekreftende behandling er svært sjeldent – så sjeldent at det ville være helt høl i huet å bruke det som påskudd til å nekte den 99-prosenten som får det mye bedre etter den samme behandlingen, tilgang. Behandling som i mange tilfeller redder liv.

Er frykten noen religiøse greier på menneskehetens vegne? Det holder ikke, vi har mange religioner og mange som ikke tror på noen av dem. Din tro skal ikke begrense andre folks liv.

Det er tross alt ikke mye som kreves av deg her. La være å drive på for innskrenking av andres frihet, trygghet og rettigheter. La være å behandle folk dårlig. I stedet for å spre skremselspropaganda om en gruppe mennesker, lytt til dem og ta dem på ordet når de forteller deg hvem de er og hva de trenger. Bare vær et medmenneske, hva? Er det så vanskelig?

 

 

English:

Disclaimer: in this post, I focus on trans women, as they are arguably the ones getting the brunt of toxic public discourse these days. It’s important to keep in mind, though, that trans men and non-binary people are significantly marginalized as well.

 

Words, am I right?

We fight many battles, big and small, with words. They are formidable tools. But it blows my mind a bit, the scope of disagreement around many words and phrases. We use them so differently, consciously or unconsciously, and far too often I see words used in a way that barely even makes sense.

Yes, once again this is about Pride. About trans people, to be specific.

I’ve had a text posted on Trønderdebatt, and received a steaming little pile of backlash for it. Some of the responses are based in good, old-fashioned lying. It’s hard to combat anyone’s choice to believe things that are flat out untrue.

The responses and comments that stem from a place of values are more interesting. I’ve noticed that a lot of anti-Pride rhetoric is very much based in emotions, but gets presented as objective reasoning. Things I find it natural to reflect on, are treated as facts beyond critical thought. Words get defined in the process.

It’s fascinating when people speak as if there is such a thing as ideologically neutral ground (and by happy coincidence, it’s located right where they are standing). They take pride in speaking the “truth”, speaking directly – “children are being indoctrinated.” “There are only two genders”. “A man can never become a woman”.

“Children are being indoctrinated”. Is that so? Let’s look at something as basic as the (Norwegian) Wikipedia definition of indoctrination: “The word stems from “doctrine” which means area of study, thesis, faith / philosophy of life. As opposed to other teaching, indoctrination aims to make the student adopt a given doctrine completely and without desire to question it or allow alternative thinking.”

Is queerness an area of study? A thesis? A faith or philosophy of life?
When kids in kindergarten learn about queerness, are they instructed to be queer? Are they told it is the only way to live?
No to all of the above. They get to learn what it is. They get to learn that it exists. They get to learn that it’s normal and okay. They get to ask questions. This is teaching. This is educating.

As a culture, we have things we agree to shield children from – things commonly considered to belong to the adult world. Unsafe things, sexual things, overly complicated things. Is queerness dangerous? No. Scary? No. A drug? No. Contagious? No. Inherently sexual? No. Impossible to explain in simple terms? No. Is queerness in any way more adult than straightness? No. But if you insist on keeping children away from queerness, the conclusion must be that you believe it is. Because we never shield children from straightness. Straight love and the cisgender experience is everywhere, uncensored, normalized. Children are taught about boys and girls. They’re taught about mom + dad. You cannot claim that straight and queer people are completely equal, two sides of the same coin, and at the same time declare one of them “not family friendly”. That’s a contradiction.

What is the option here? Well, it’s to not give children basic knowledge about a normal part of being human. Even though many of them know queer people and several of them are bound to be queer themselves.

One of the safest ways to make sure someone does not “desire to question or allow alternative thinking” to a doctrine, is denying them access to information. Education is a human right. Knowingly not teaching kids about something they will undoubtedly encounter, that’s indoctrination. That’s tailoring an incomplete image of the world for them, based on beliefs and values. Keeping quiet about something they can see in the world around them, something they will experience and then not be able to put into words, that’s indoctrination. As far as they’ll know, and as far as the adults around them have confirmed, there is nothing other than straight and cis.

And that is not true. Sooner or later they will discover that it isn’t true. Those among them who are queer, will upon discovering this about themselves, long since have learned to be ashamed of who they are. They have been made to understand that people like them must not be talked about. That they do not belong in the daylight. Is that supposed to be okay? Is that somehow not harmful?

But, hey – luckily, I have received many an objection from people who “have nothing against queer people, they’re just against Pride!” Shall we talk about the words beneath the words here too?

Right off the bat, I find it logically lacking to claim you’re all for a group of people, but against the movement promoting and celebrating their visibility, equality, and freedom. That makes me think we do not understand the concept of “having something against” a thing the same way. Words again. Aren’t they flexible.

If you needle this statement a bit, people tend to amend it to “I totally support gays, but I don’t support Pride’s radical gender ideology”. Now we’re getting to the bones of the argument.

Let’s have a look at Wikipedia again: “Ideology can be understood as a school of thought regarding political, philosophical or religious ideas about how the world and society should be understood and made to function.”

Critics of the so-called gender ideology put forth by Pride vigorously insist that there are only two genders. That’s how the world not only should, but must be understood, in their view. They do not recognize this view as ideological in itself – despite the fact that many cultures over the course of history have operated with a completely different concept of gender than our rigid binary, and despite the fact that current science is showing that even biological sex is more complicated than either/or.

Trans people, non-binary people, and intersex people disrupt and shatter this understanding by existing. The antis do not have room for them in their understanding of the world, and rather than challenging that understanding, they attack gender-noncomforming people. They do their best to force them into invisibility and conformity, or worse.

There’s just no denying that many, when they say “Pride” and “gender hysteria”, really just mean “trans people”. Gays are fine, whatever, but trans people are no-no. So what's up with that?

When they say “a man can never become a woman”, what do they mean?

Do they mean on a chromosome level? No, chromosomes cannot change, but when did you last have anything to do with a person’s chromosomes? Or your own, for that matter? I have never seen my chromosomes. We can’t detect each other’s chromosomes.

Do they mean that you can’t call yourself a woman if you have (or have ever had) a penis? Why not…? Why do you have to know what’s going on between people’s legs, and how often do you even know that? Isn’t it usually more relevant what’s going on in their head? Who they are? What they’re doing and saying? If someone greets you and says “hi, I’m Helen,” do you pull down their pants and yell “prove it!”, or do you greet them back like a normal person?

Do they mean that a person born with a penis will never be able to bear children? Nobody thinks that. Speaking as if trans people don’t realize that there will always be differences between a trans woman’s body and a cis woman’s body, is ridiculous. It’s a strawman if I ever saw one.

To me, claiming that “woman” only applies to those born with a vagina, seems akin to saying you can only become a parent by reproducing. Bullshit. Adoption is a completely legitimate path to parenting. No, in a strictly biological sense, you’re not the kid’s mother/father, but biology is not the whole story, is it? Socially, emotionally, and legally, you are the kid’s parent, and the kid is not lying when they call you mom or dad, even if you share no genes. Just like it’s not false to call a woman “her” simply because she was assigned male at birth.

On behalf of myself, as a cis woman: I am more than chromosomes. I am more than my genitals. I am more than my reproductive capacity (I don’t even know if I’m able to have children). I am more than a handful of femininity boxes ticked. We’re all more than that. I’ve heard people say “you can’t change your gender just by cutting of your private parts!” and I actually agree, in a way. If I’d lost my genitals in an accident, for instance, I would still be a woman. I would still be Ingeborg and “she”. Because that’s me. That’s the person I am.

“So what is the definition of a woman then?!” … Well, does it matter so much? Do we need an absolute, general, metaphysical Holy Truth as to what gender is or isn’t? Can we focus on what we know, because we checked? For instance:
- that trans people exist, have existed long before now, and have the right to a good life just like anyone else?
- that some form of gender affirming care is essential to living that good life for the overwhelming majority of people who receive it?
- that we all have a fundamental human right to bodily autonomy?

These are all facts. This is reality. Trans people are people with needs and rights. That’s reality regardless of what you personally think goes in the categories of “man” and “woman”.  Are you going to accept reality, or keep hiding behind theoretical terms like “extreme gender ideology”?

“What will be the consequences? What’s next??” Yes, I would like to know that too – what is the big threat? What do you fear will be the terrifying logical conclusion to a worldview where people can be themselves, make their own choices, and be visible?

Are you afraid that everyone will turn out queer? That is an extreme thing to be concerned about, there is nothing pointing in that direction. And honestly – what IF everyone were queer? So what? You know that queer people can make babies, right? You realize that humanity is not going to go extinct because of queerness?

Are you afraid that everyone will become trans, get surgery and lose the ability to reproduce? Is that a scenario fast approaching, do you think? If so, you are seriously confused.

Are you afraid that someone, anyone, might regret transitioning? That does happen. Bodily autonomy means we also have the right to do things we may regret. Regretting gender affirming care is very rare – so rare that it would be bonkers to use it as an exuse to deny care to the 99 percent whose lives are dramatically improved, sometimes even saved, by it.

Are you afraid for humanity for religious reasons? That’s no good, we have many religions and many people who believe in none of them. Your faith shouldn’t limit others’ lives.

Not a whole lot is asked of you here, after all. Simply don’t work to take away other people’s freedom, safety and rights. Don’t treat people poorly. Instead of scaremongering about a group of people, listen to them and take their word for it when they tell you who they are and what they need. Just be a decent human being, okay? Is that so hard?