Reisedagbok fra det norske Anti-Pride-miljøet

 

English translation below.

Jeg har tatt en skrekkinngytende tur inn i Pride-motstandernes SoMe-verden i det siste. I utgangspunktet var det et forsøk på å herde meg selv så pass at jeg ikke får vondt i magen hver gang jeg ser en hatefull kommentar, og det funket faktisk. Kvalmen vek unna for morbid fascinasjon etter en stund. Men jeg unner likevel ingen andre skeive å lese alt det jeg nå har lest, for det er mildt sagt utrivelige greier. Her er det jeg har notert meg fra opplevelsen – for den som vil vite hva de prater om, men slippe å se det med egne øyne.

 

Hvem er de?

·       Mange er religiøse, mange er det uttrykkelig ikke. Det er kommentarer som poengterer at dette ikke har noe med religion å gjøre, og det er kommentarer som poengterer at dette har alt med religion å gjøre.

·       Det er et variert miljø når det gjelder både alder, kjønn og bakgrunn.

·       Mange av dem er overbevist om at de representerer «folk flest». De har for seg at det er kun en liten, men mektig minoritet som støtter Pride, og at mannen i gata er enig i at Pride ikke hører hjemme noe sted. Det er forunderlig at det går an å tro at man tilhører majoriteten når man stemmer Konservativt og Norgesdemokratene, men kognitiv dissonans er the name of the game. 

 

Hva snakker de om?

·       De største gjengangerne er at Pride handler om pedofili, at Pride er en (ekstrem og skadelig) ideologi, og at Pride og FRI prøver å omvende små barn.

·       Det er også mye klaging over at bedrifter støtter Pride, og oppfordringer til boikott av alle som har regnbuefarger i logoen sin eller heiser regnbueflagget (denne lista er nå så pass lang at enkelte ikke vet hvor de skal handle matvarer hen).

·       Det snakkes om at Norge er blitt et totalitært regime. Pride sammenlignes med stalinisme og fascisme, og beskrives gjerne som det stikk motsatte av inkludering og toleranse.

·       For mange gjelder det å dra fram religiøse tekster om at det er syndig å være skeiv. Det er mye snakk om Sodoma og Gomorra, at endetiden er nær, og at de skeive skal straffes.

·       «Det fins bare to kjønn» dras jevnlig, og de som i det hele tatt anerkjenner at det går an å være trans, kaller det sinnssykdom, hjernefeil og lignende. Funkofobi er et populært verktøy i anti-trans-bevegelsen.

·       Mange mener «det er greit å være skeiv», men at det er patologisk oppmerksomhetssyk oppførsel å erklære det for omverdenen i en parade. Skeivhet blir ofte og ukritisk seksualisert på en helt annen måte enn streithet. Å markere Pride beskrives som å opplyse alle om hva du liker på soverommet (stort sett formulert med meget grovere språk).

·       Enkelte bruker fraser som «vi normale», noe som sier meg veldig mye. Det blir veldig fort tydelig at selv de som hevder ikke å ha noe imot skeive, har noe imot 1) å bli minnet om at de fins, 2) at de står opp for seg selv, og 3) at barn får inntrykk av at det er normalt og helt greit å være skeiv. Skeivhet kan altså være både for normalt og for unormalt til å snakke om, flagge, eller feire.

·       Regnbuen - det opprinnelige værfenomenet med sju farger - blir kalt «guds regnbue». De seks stripene i Pride-flagget knyttes til «666» og satanisme.

·       Språkbruken for øvrig er… vel, fæl. Det hagler skjellsord og groteske beskrivelser. Det er også mye «skulle vært forbudt», «skulle vært anmeldt», jeg så til og med en «arbeidsleir». Ofte ser man uttrykk for kvalme og avsky, som oppkast-emojier. 

'

Hvor har de det fra?

·       Det er heller lite kildehenvisning. Linker går stort sett til ultrakonservative nettsteder og ytre høyre-figurer som Matt Walsh. Eller det oppgis bibelvers.

·       Det refereres ofte til FRIs «ekstreme» politiske plattform, og her er detaljene litt speisa. Det insisteres for eksempel på at FRI jobber for legalisering av pedofili, men ingen greier å peke ut et eneste sitat på dette (i og med at det er bare visvas.)

·       Det refereres til et Pride-manifest, som jeg heller ikke har hørt om noe annet sted, og ikke har greid å finne.

·       De samme 4-5 bildene av barn på Pride-arrangementer i møte med voksne i kink-kostymer sirkuleres, også uten kilder. Det er tydelig underforstått at disse bildene representerer hele Pride og potensielt alt som foregår under regnbuen.

·       Pride-arrangementer for voksne blir nevnt og fordømt i raseri og avsky, og det utelates konsekvent at disse har strenge aldersgrenser. 

 

Hva vil de?

·       Tyveri og brenning av Pride-flagg hylles og feires. Det oppfordres til mer slikt.

·       Noen ønsker en folkeavstemning om et forbud mot Pride i offentligheten (og tror oppriktig at de vil vinne en slik).

·       Det er ønsker, til dels planer, om å forme en norsk ekvivalent til Gays against groomers, eller en lignende forening.

·       Det er oppfordringer om å ta egne barn ut av skolen for å skåne dem fra alt som har med Pride å gjøre.

·       Gjennomgående er det støtte til å totalforby Pride i offentligheten, og selvfølgelig i skoler og barnehager. 

 

Hvilke tanker sitter jeg igjen med?

·       Selv om det helt klart er et spenn mellom dem som «bare» ikke støtter Pride, og dem som roper om svineri og sodomitter, oppleves alt sammen nifst. På mange måter latterlig, og helt klart virkelighetsfjernt, men nifst. Jeg syns ikke det er sjokkerende at dette miljøet en sjelden gang spytter ut ordentlig farlige individer.

·       Kildekritikk er en sårt manglende evne hos altfor mange, og kanskje særlig dem over en viss alder. Størsteparten av deres argumenter bygger på løgner, myter og konspirasjonsteorier. De lever mer eller mindre i sin egen separate virkelighet. Det er meget underlig å se folk uttale seg så selvsikkert og militant om komplett nonsens.

·       Det er ikke mye håp om å nå inn til mange av disse menneskene med verken følelser eller fornuft, i alle fall ikke uten mye tid og offline innsats. Motstand tar de som et tegn på at de har rett. Medhold tar de som et tegn på at de har rett. Alt er å regne som bevis som taler deres sak, og da blir det veldig vanskelig å ha en rasjonell diskusjon.

·       De begrenser ikke gallen sin til interne interessegrupper (selv om de nok snakker mer ufiltrert der). De uttrykker ekstreme ting i omtrent alle typer kommentarfelt, og personlig tror jeg ikke det er hensiktsmessig bare å ignorere dem – det har vi prøvd, og de har vokst i intensitet. Jeg tror det er viktig at de får konstant motbør. At de i størst mulig grad får se at de er en sær og ekstrem fløy. At alle unge skeive som leser de ekle kommentarene deres, umiddelbart kan scrolle videre til et sterkt og rasjonelt forsvar av Pride og skeivhet. Mange vil sikkert bare ha en reaksjon, og – whatever. Jeg bryr meg mer om hvordan sårbare skeive mennesker føler seg når de leser en tråd, enn om hva anti-gjengen får eller ikke får ut av det.

 

Fortsatt happy Pride, da, folkens. Keep going.

 

 

 

English:

I have gone on a terrifying journey into the social media world of the Norwegian Anti-Pride movement lately. Initially, it was in an attempt to desensitize myself enough not to get a stomachache every time I see a hateful comment, and it honestly worked. The nausea gave way to morbid fascination after a while. But I don’t wish it upon any queer people to read all the things I’ve now read, because it’s – to put it mildly – very unpleasant. Here’s what I’ve made note of during the experience, for those who might like to know what they talk about, but don’t want to see it with their own eyes.

 

Who are they?

·       Many are religious, many are decidedly not. There are comments asserting that this has nothing to do with religion, and there are comments asserting that this has everything to do with religion.

·       The movement is very diverse, both regarding age, gender, and background.

·       Many of them are convinced that they represent “most people”. They insist that only a small, yet influential minority supports Pride, and that the average person agrees with them that Pride has no place in society. It’s a marvel to me that anyone can be a Konservativt or Norgesdemokratene voter and believe themselves to be in the majority, but cognitive dissonance is truly the name of the game.

 

What do they talk about?

·       The biggest recurring talking points are that Pride is fundamentally about pedophilia; that Pride is an (extreme and harmful) ideology; and that Pride and FRI are recruiting children to make them queer.

·       There’s also a lot of complaining that businesses show support for Pride, and calls to boycott anyone who has a rainbow logo or displays the Pride flag (this list being so long now that some people aren’t sure where to buy groceries).

·       There’s talk about Norway having become a totalitarian state. Pride is compared to Stalinism and fascism, and frequently described as the polar opposite of inclusion and tolerance.

·       Many are fond of pulling out religious texts claiming that queerness is sinful. There’s a lot of talk about Sodom and Gomorrah, about the end times approaching fast, and how queer people will be punished.

·       “There are only two genders” is mentioned a lot, and those who even acknowledge the possibility of being trans, call it lunacy, brain damage and similar things. Ableism is a popular tool of the anti-trans movement specifically.

·       Many think it’s “okay to be queer”, but that it’s pathological, attention-seeking behavior to flaunt it in a parade. Queerness is often and uncritically sexualized in a way straightness isn’t. Celebrating Pride is described as declaring to the world what you like in the bedroom (usually put in much cruder terms).

·       Some use phrases like “us normal people”, which to me says plenty. It’s plain that even those who claim to have nothing against queer people, do mind 1) being reminded of their existence, 2) seeing them advocate for themselves, and 3) the idea of children learning that it’s normal and fine to be queer. In other words, queerness may be both too normal and too abnormal to talk about, flag about, or celebrate.

·       The rainbow, as in the natural phenomenon with the seven colors, is referred to as “god’s rainbow”. The six stripes in the Pride flag gets tied to “666” and Satanism.

·       The language in general is… well, appalling. Slurs and grotesque descriptors are everywhere. There’s also a lot of “should be outlawed”, “should be arrested”, I even saw a “work camp”. There are frequent expressions of disgust and revulsion, such as vomiting emojis.

 

Where do they get this stuff?

·       There’s not much citing of sources going on. Links tend to go to ultra-conservative websites and far-right pundits like Matt Walsh. That or Bible verses.

·       There are multiple references to FRI’s “extreme” political platform, and the details are a very mixed bag. There’s insistence that FRI works to legalize pedophilia, but no one is able to produce any actual quotes on this (as it is complete malarkey).

·       There are references to a Pride manifesto, which I have also not heard of in other contexts, and have not been able to find.

·       The same 4 or 5 images of children at Pride events meeting adults in kink costumes circulate, also without sources. It’s very clearly implied that these pictures represent all of Pride and maybe even the queer community in its entirety.

·       Pride events for adults are presented and judged with rage and disgust, and it’s pretty much always left out that these events enforce strict age limits. 

 

What do they want?

·       The stealing and burning of Pride flags is praised and celebrated. More of this is encouraged.

·       Some argue for a referendum over whether Pride should be banned in public (and genuinely believe they would win).

·       There are attempts to form a Norwegian equivalent of Gays against groomers, or something similar.

·       People are encouraged to take their children out of school, to shield them from anything to do with Pride.

·       Overall there’s massive support for the total ban of Pride in public spaces, and of course in schools and kindergartens.

 

What thoughts am I left with here?

·       Even though there’s clearly some ideological distance between those who “just” don’t support Pride, and those who shout about revolting sodomites and so on, it all comes across as eerie. In many ways ridiculous, and certainly detached from reality, but scary nonetheless. I don’t find it shocking that on rare occasions, this movement produces truly dangerous individuals.

·       Media literacy is a sorely lacking ability with many, and maybe especially those above a certain age. The majority of their arguments are built on lies, myths and conspiracy theories. They more or less live in their own separate reality. It is honestly very strange to see people speak so confidently and militantly about complete nonsense.

·       I doubt that most of these people can be reached with either reason or emotion, at least not without a lot of time and offline effort. Resistance, to them, is a sign that they’re right. Agreement is also a sign that they’re right. Everything counts as evidence in their favor, and that makes it very difficult to have a rational conversation.

·       They do not limit their garbage to groups and forums (although they probably speak slightly more unfiltered there). They express extreme views under all sorts of content, and personally, I don’t think it’s a good idea to just ignore them. We’ve tried that, and they seem to have grown in intensity. I think it’s important that they’re countered at every turn. That they’re shown as clearly as possible that they’re a small, weird faction. That young queers who read their nasty comments, can immediately scroll to a strong and rational defense of Pride and the queer community. Many are probably just baiting for a reaction, and: whatever. I care more about how vulnerable queer people feel when they read a thread, than about what the antis get or don’t get out of it.

Happy Pride, still. Keep going, guys.