Barn hører hjemme på Pride

 

English translation below.

Det har vært en surrealistisk Pride-helg. På den ene siden har det vært varme, omsorg, gledestårer, musikk, latter, farger og energi. På den andre siden har det vært et sort hull av motstand og demonisering, i all hovedsak på sosiale media. Ordskiftet er virkelig forstyrrende. Jeg har mye jeg vil si, og mange jeg vil slippe å snakke med.

Jeg kan starte med hvordan det føles å lese at sånne som meg, i kraft av den vi er og det vi brenner for, skader og groomer barn. Grooming er når voksne mennesker manipulerer og bearbeider mindreårige over tid med det eksplisitte mål å utnytte og misbruke dem seksuelt. Det har jeg og mine likesinnede blitt anklaget for ganske mange ganger de siste døgnene. Vi har også blitt møtt med nazi-symbolikk og andre hårreisende hatindikatorer, men la oss fokusere på groomingen for denne gang.

Rent fysisk føles det kjempeekkelt. Voksne mennesker med wifi og stemmerett prøver å overbevise dem rundt seg om at sånne som meg er noen absolutte monstre. Det setter seg i magen og brystet, jeg har hjertebank helt opp i halsen, skjelver i knærne og sliter med å konsentrere meg. Litt samme følelsen som den gangen noen spredde falske rykter om meg på barneskolen. Noen har tatt narrativet fra meg og fylt det med søppel. Jeg har veldig lyst til å være upåvirket og le det vekk, men jeg får det ikke til. Det er status i å være hevet over så mye som mulig for tida, og jeg er skrudd sammen sånn at jeg bryr meg om ting, inderlig og oppriktig.

Intellektuelt er det hinsides irriterende. En ting som er viktig å vite om denne teorien om at Pride er et prosjekt i grooming: Det er oppspinn. De som sprer dette synet kan gjerne være velartikulerte og beleste folk. De tror kanskje oppriktig på det de sier. Noen av dem er skeive selv, eller de kjenner noen som er skeiv og helt enig med dem. Alt dette får dem til å framstå relativt overbevisende, men det forandrer ikke på fakta: Pride=grooming er en myte. Det er en konspirasjonsteori, og ikke engang en særlig ny en. Vi har hørt disse tingene i noen tiår allerede.

Nå har jeg sett deprimerende mange forkynne at å inkludere barn i markeringen av Pride er upassende, utnyttende, mishandlende og seksualiserende. At det er giftig og gjennomgående politisk, og mindreårige skal ikke eksponeres for den slags. At Pride primært dreier seg om sex, derfor er det å ta med barna i Pride-toget bare hakket bedre enn å ha samleie rett foran dem på lekeplassen (jeg skulle ønske jeg satte ting på spissen). Det er så mye galt med denne argumenteringen at det er vanskelig å finne et sted å begynne. Det er så mye løgn, surr og visvas å luke bort og svare på. Og jeg er sliten, så jeg gjør en liste utav det. Her er sånt som jeg må konkludere med at mange ikke begriper:

- Pride inkluderer alle aldersgrupper. Det er ikke bare for voksne. Det er ingen grunn til at det burde være bare for voksne. Det er en rettighetskamp – barn har rettigheter. Det er en feiring av seksualitetsmangfold – barn har en seksualitet. Det er en feiring av kjønnsmangfold – barn har et forhold til kjønn. Det handler om å se og akseptere folk som de er – barn har et sterkt behov for å bli sett og akseptert. Det handler om å knytte bånd med andre, både de som ligner deg selv og de som ikke gjør det – en essensiell del av et barns oppvekst og læring. Det er et treffpunkt for skeive folk og skeive familier – det er barn i begge disse kategoriene. Det er fargerikt og gøy – gjett hva, barn liker å ha det moro.

- Pride er et politisk arrangement, men Pride er ikke en ideologi. Pride er heller ikke synonymt med foreningen FRI. Ja, FRI har en politisk plattform, og FRI organiserer markeringer av Pride i Norge, men Pride er også internasjonalt og tverrpolitisk. Ingen eier Pride. Pride er skeives kamp for likeverd og menneskerettigheter. Pride er folk. Folk som vil leve, synes, høres og være fri. Folk som vil ha kontroll over eget liv og egen kropp, være trygg i samfunnet, være seg selv uten sensur, skam eller diskriminering. Pride er: «Vi fins og vi finner oss ikke i å bli undertrykt». Vi kjemper for fundamentale rettigheter – like rettigheter som alle andre - på tvers av ideologi.

- Jeg er fullstendig klar over at det finnes mange skeive som er aktivt imot Pride. Jeg syns imidlertid ikke dette er noe særlig til argument i noen retning. Det finnes kvinner imot feminisme, gays for Trump og afroamerikanske konservative republikanere. Du kan finne noen i enhver demografi som er enig med deg. Skeive som forfekter groomer-myten tar like mye feil som streite. Skeive som kaller Pride en ekstrem ideologi har ikke et godt poeng bare fordi de er skeive selv.

- Det er ingen som tvinger barn til å delta på Pride. Ikke i noen annen grad enn det barn blir tvunget til å være med… vel, cirka overalt (treåringen bestemmer vanligvis ikke når hen skal til tannlegen, i barnehagen, eller på besøk til onkel og tante heller). De barna som deltok på årets NeadalsPride koste seg som bare det, selv om det sikkert var mamma eller pappa sin idé å dra dit i de minstes tilfelle.

- Det er mange tenåringer på Pride, også under seksten/atten. Tenåringer er ikke hjernedøde svamper. De har verdier og politisk interesse. De har en identitet og masse refleksjoner rundt den. De har et kjærlighetsliv. De har et perspektiv som er viktig å lytte til. De har masse å tilby Pride-miljøet, og Pride-miljøet har massevis av rom for dem. Å ekskludere dem hadde ærlig talt vært skammelig.

- Pride er ikke et sex-arrangement. Herregud, dette punktet er vanskelig å formulere uten å høres skrullete ut, men vi prøver. I årets NeadalsPride hadde vi appeller, som ikke handlet om sex. Vi hadde sofaintervjuer, som ikke dreide seg om sex. Vi hadde musikalske innslag, og det var ingen som sang om sex. Vi gikk i tog, og ingen hadde sex. Det bare var ikke noe sex der, rett og slett. Vi snakket om seksualitetsmangfold, og i den forbindelse er det også lurt å vite at:

- Seksualitet betyr ikke «sex». Jeg skjønner at ordene er i slekt med hverandre og kan høres ut som en kort og en lang versjon av akkurat samme begrep, men det er altså feil. Spør Google om du ikke tror meg. For øvrig:

- I fagmiljøet er det for lengst konsensus om at barn helt ned i barnehagealder har følelser og tanker knyttet til egen seksualitet, og at de bør bli møtt på en ordentlig måte når de uttrykker disse – få svar på ting de lurer på, få utforske innenfor trygge rammer, ikke påføres skam rundt temaet. Det er fullt mulig – og viktig – å gi barn grunnleggende kunnskap om seksualitet, kjærlighet, forelskelse og kjønn. Og de behøver også å lære om sex, noe de etter hvert får gjøre i helse- og biologifag på skolen, ikke på Pride. Men alt dette er en del av livet og framtida deres, og det er veldig utdatert å påstå at de skal skjermes fullstendig fra all kunnskap om det.

- Pride er ikke obligatorisk. Hvis du personlig ikke får noe ut av det, så er du velkommen til ikke å delta. Jeg kommer aldri til å holde det imot enkeltpersoner at de bare ikke involverer seg. Men når de bruker sin tid og sin innflytelse, stor eller liten, til å spre hat og misinformasjon og konspirasjonsteorier og dårskap, promotere boikott og spy ut falske anklager, da kommer jeg til å reagere. Ikke fordi jeg tror det er noe håp om å nå inn til særlig mange av dem - umenneskeliggjøring er deres hobby, tastaturet er deres våpen, og de dusjer hverandre i bekreftelse og brannfakler hver eneste dag.
   Nei, det blir rett og slett for unaturlig for meg ikke å si noe. Jeg får kløe i hjernen av å lese all dritten, jeg får akutt behov for å prøve å balansere ut noe av det ekle. Om ikke annet så kanskje noen leser dette og føler litt katarsis.

- En annen ting som ikke er obligatorisk: Debatten! Jeg har uttrykt meg her, og kommentarfeltet mitt er stengt. Når folk er motbydelige på Facebook, blokkerer jeg over en lav sko. Noen ganger er jeg motivert for diskusjon, andre ganger ikke. Jeg bestemmer når jeg involverer meg, jeg bestemmer når jeg trekker meg ut, og jeg bestemmer hvem som får tilgang til min online-sfære. Dette later til å provosere enkelte, og det kan jeg jo til en viss grad forstå, men de må nesten forstå at jeg har stått i denne diskursen i mange år nå. Jeg gidder rett og slett ikke forsvare det at jeg eksisterer, og at jeg velger å være synlig og vokal om hva det innebærer, om igjen og om igjen som om de har bragt noe nytt til diskusjonen. Jeg gidder ikke å argumentere mot absurde myter uten feste i virkeligheten. Det har mer verdi å drøfte disse greiene med katten min. 

- Til slutt, og jeg fatter ikke at jeg føler behov for å poengtere noe sånt: Pride-miljøet og FRI er selvfølgelig helt og holdent IMOT all grooming, seksualisering, manipulering og seksuelt misbruk av barn! Vi driver ikke med rekruttering og vi har ikke en pedofil agenda! Makan. 2023, folkens. 2023.

Happy Pride til dere som feirer, som gjerne vil feire, eller syns det er chill at andre feirer.
Til dere andre: ta dere sammen.

English:

It has been a surreal Pride weekend. On one side, it’s been full of warmth, care, tears of joy, music, laughter, colors, and energy. On the other side there’s been a black hole of resistance and vilification, primarily on social media. The discourse is truly disturbing. I have a lot I want to say, and a lot of people I do not want to talk to.

I’ll start with how it feels to read that people like me, by the power of who we are and what we are passionate about, harm and groom kids. Grooming is when adults manipulate children and work on them over time with the explicit goal of taking sexual advantage of them and abusing them. My peers and I have been accused of this several times over the past few days. We’ve also been met with nazi symbols and other harrowing indicators of hate, but let us focus on the grooming for now.

Physically, it feels gross and upsetting. Grown adults with wifi and voting rights are trying to convince those around them that people like me are just complete monsters. The feeling lodges in my stomach and chest, my heart pounds in my throat, my knees shake and I have trouble concentrating. It’s a similar feeling to when someone set out a false rumor about me in elementary school. Someone has taken the narrative away from me and filled it with baloney. I would like to be unaffected and laugh it off, but I’m not able to. It’s very in these days to be above everything; I however am the sort of person who cares about things, deeply and earnestly.

Intellectually, it’s beyond annoying. One thing that’s important to keep in mind about this theory that Pride is a grooming scheme: It is bullshit. Those who spread this view may be articulate and well-read. They may genuinely believe what they’re saying. Some of them are queer themselves, or they know someone who is queer and agrees with them. All this makes them appear fairly convincing, but that does not change the facts: Pride=grooming is a myth. It’s a conspiracy theory, and not even a particularly new one. We’ve heard these things for decades already.

By now I have seen a depressing amount of people assert that including kids in Pride is inappropriate, it’s taking advantage, it’s abusive and it’s sexualizing them. That it’s toxic and political throughout, and minors are not to be exposed to that sort of thing. That Pride is fundamentally about sex, and thus, taking kids to a Pride parade is tantamount to having sexual intercourse in front of them on the playground (I wish I was exaggerating). There’s so much wrong with this position that it’s hard to know where to begin. There are so many lies, so much nonsense to dig through and respond to. And I’m tired, so I’m making it into a list. Here’s the stuff I must conclude that too many can’t seem to fathom:

- Pride includes all age groups. It’s not just for adults. There’s no reason for it to be just for adults. It’s a fight for human rights – children are humans with rights. It’s a celebration of diversity of sexuality – children have a sexuality. It’s a celebration of gender diversity – children have gender. It’s about seeing and accepting people for who they are – children have a strong need to be seen and accepted. It’s about connecting with others, both those who are like you and those who are different – an essential part of a child’s learning journey. It’s a place and time for queer people and queer families to meet – both groups have children in them. It’s colorful and fun – guess what, children like that.

- Pride is a political event, but it is not an ideology. Pride is also not synonymous with FRI. Yes, FRI has a political platform, but Pride is also international and politically independent. Nobody owns Pride. Pride is queer people’s fight for equality and human rights. Pride is people. People who want to live, be visible, be heard, and be free. People who want to be in charge of their own bodies, be who they are without censorship, shame, or discrimination. Pride is: “We exist and we do not accept oppression.” We are fighting for fundamental rights – the same rights as everyone else – across the spectrum of ideology.

- I am perfectly aware that there are lots of queer people who are actively against Pride. I don’t, however, think that this constitutes an argument. There are women against feminism, gays for Trump and black conservative republicans. You can find people in any demographic who agrees with you. Queer people who believe in the groomer libel are just as wrong as straight people who believe in it. Queer people who call Pride an extremist ideology do not have a point just because they’re queer.

- No one is forcing children to attend Pride. At least, not beyond the realm of how children are forced to go… well, everywhere (three-year-olds don’t usually decide when it’s time to go to the dentist, to kindergarten, or to visit their aunt and uncle). The kids who attended this year’s NeadalsPride had a great time, even if it was a probably mom or dad’s idea to go in the case of the youngest ones.

- There are many teenagers at Pride, also under the age of sixteen/eighteen. Teenagers are not brain dead sponges. They have values and political interests. They have an identity and lots of thoughts around it. They have a love life. They have a perspective we should listen to. They have so much to bring to Pride, and Pride has a space for them. To exclude them would be downright disgraceful.

- Pride is not a sex event. Dear lord, this one is difficult to phrase without sounding bananas, but we’ll try. At this year’s NeadalsPride we gave appeals, which were not about sex. We did panels, which did not discuss sex. We had musical performances, and nobody sang about sex. We had a parade, and nobody had sex in it. There just wasn’t any sex there. We did talk about diversity in the realm of sexuality, and on that note:

-  Sexuality does not mean “sex”. I understand that the words are related to each other and may sound like one short and one long version of the same term, but that is wrong. Ask Google if you don’t believe me. Additionally:

- The professional consensus has long been that even kindergarten aged children have feelings and thoughts around their own sexuality, and that they should be met with understanding and honesty when they express these – have their questions answered, explore in safe settings, not be shamed about it. It’s entirely possible – and important – to give kids basic knowledge of sexuality, love and romance, and gender. And they do need to learn about sex, which they will in health and biology subjects at school, not at pride. But all of this is part of their lives and futures, and it’s very outdated to suggest that they should be completely shielded from any knowledge about it.

- Pride is by no means mandatory. If it doesn’t do anything for you, you are welcome to not attend. I will never hold it against any individual that they simply don’t engage. But when they use their time and influence, big or small, to spread hate and misinformation and conspiracy theories and foolishness, promote boycotts and spew false accusations, then I react. Not because I have any hope of convincing these people – vilification is their hobby, the keyboard is their weapon, and they shower each other with affirmations every day as they plummet further down the rabbit hole.
   No, it just feels unnatural to me not to speak up. It makes my brain itch, reading all the garbage, it gives me an instant need to try and balance out some of the nastiness. If only so that someone may read this and feel some catharsis.

- Another thing that isn’t mandatory: the Debate! I have expressed my thoughts here, and my comments section is closed. When people are vile on Facebook, I have a very low threshold for blocking. Sometimes I’m motivated for a discussion, other times not. I decide when I get involved, I decide when I check out, and I decide who gets access to my online space. This seems to rub certain people the wrong way, and I can understand that to some extent, but they ought to understand that I’ve been stuck in this discourse for years already. I honestly can’t be bothered to defend my existence, and my choice to be visible and vocal about it, again and again as if these people have added anything new to the conversation. I have no interest in arguing against absurd myths detached from reality. There’s more value in debating this stuff with my cat.

- Finally, and I can’t believe I feel the need to include something like this: Pride-supporters and FRI are of course firmly and completely AGAINST all grooming, sexualizing, manipulation and abuse of kids! We do not recruit and we do not have a pedophile agenda! For crying out loud. 2023, guys. 2023.

Happy Pride to those who celebrate, those who would like to celebrate, and those who are cool with others celebrating.

To the rest of y’all: Get your shit together.