Om skeivhet, barn, og skeive barn 2.0

 

English translation below. 

Disclaimer: jeg er ikke trans, derfor håper jeg å bli gjort oppmerksom på det hvis jeg skriver noe her som blir feil, ignorant, eller upassende fra meg som cis alliert. 

 *

Etter at det ble avleggs å tvinge skolebarn til å skrive med høyre hånd, har det vært en betydelig økning i antall venstrehendte barn. Når en helt naturlig egenskap går fra å være skammelig og uaktuell, til å være lovlig og anerkjent, blir den mer utbredt. Sprøtt? Nei.

De siste årene har det vært en stor økning i antall barn og unge som søker behandling for kjønnsinkongruens. I sitt infame essay fra 2020 uttrykker forfatter JK Rowling bekymring over dette, og påstår at dersom hun hadde vokst opp i dag, hadde hun kanskje blitt "overtalt" til å skifte kjønn. Barnelege Pål Surén uttaler i Minerva: "Kjønnsbekreftende behandling er lovlig og tilgjengelig i Norge, og det bør skolevesenet også undervise om. Men det er noe annet enn å gi barn informasjon som er biologisk gal, og som gir dem en forestilling om at man ikke er ordentlig gutt eller jente dersom man har atferd og interesser som ikke er typiske for sitt biologiske kjønn."

Jeg er helt enig i at ingen er tjent med trangere kjønnsnormer. Men i denne sammenhengen er dette skremselspropaganda mer enn noe annet. Det er et argument som baserer seg på feilrepresentasjon av hva det faktisk vil si å være trans, og transfobiske myter om rekruttering. Altfor mange later til å tro at radikale skeive ideologer står klare til å stemple barn som trans så fort vi bare kan, og kun basert på en vag følelse de har av å ikke passe helt inn med de andre jentene eller guttene. Barna må derfor beskyttes mot oss, eller mot seg selv, ved å "slippe å ta stilling til disse tingene" - i praksis ikke få vite noe særlig om dem, eller vente med å lære om dem til senere. 

Det er virkelig ingen ny teori at barn har best av å ikke vite. Det har vi vært igjennom mange runder med før, og jeg føler at vi lærer det samme hver gang: snakk med kidsa, fortell dem sannheten, selv når den er ubehagelig, komplisert eller forvirrende. Fortell at hunden er død, fortell hvordan babyer blir til, og fortell om mangfoldet innen kjønn og seksualitet. Barn kan lære både at gutter kan danse ballett, og at transpersoner fins. En hvilken som helst transperson kan bekrefte at de er det kjønnet de er, ikke bare fordi de var litt annerledes enn de andre barna, eller fordi de plutselig en dag tenkte "hvorfor ikke?". Det er mer komplekst enn som så. Alle vet det. Å påstå noe annet er å krangle med Skybert.

Debatten om seksualundervisning tralter videre i USA. I flere stater er det kun tillatt med abstinence only-undervisning - ungdommene skal lære at de slett ikke får ha sex før ekteskapet, punktum. Ingenting om samtykke, prevensjon eller ulike seksuelle legninger. Dette skal i teorien føre til færre seksuelt overførbare sykdommer blant unge og færre tenåringsgraviditeter. Undersøkelser viser at det har null effekt, og noen kilder oppgir at det tvert imot gjør ting verre. Uvitenhet er ikke et effektivt verktøy, med andre ord.

På meg virker det som det fins en forestilling om at en "ordentlig" transperson helst skal finne sin identitet i et vakuum. At vi ikke må gjøre det for lett. Det skal være lov å være skeiv, men det må aldri virke fristende, for da kan barn og unge begynne å identifisere seg som skeive bare fordi det føles bra, og det er ikke nok. Skeivhet skal være en tung skjebne. Born this way (sukk). Dersom små barn lærer om transidentitet før de kjenner på noen følelse av kjønnsinkongruens selv, kan vi ikke lenger stole på at det er autentisk hvis de kommer ut som trans senere - de kan jo ha blitt overtalt.

Denne frykten for at kunnskap skal sette farlige griller i hodet på barn og unge, er lett å snu på hodet. Vi vet at mange skeive, inkludert transpersoner, ikke står fram før de er godt voksne. Noen har bevisst holdt seg i skapet, andre har rett og slett ikke lært at "dette går an" før de fylte 40. Pussig nok er det ikke like mye interesse i visse kretser for hvor skadelig dette kan være. Å tro at man er cis og hetero til det motsatte er bevist, det er bare livet. Men muligheten for å feilaktig tro at man er skeiv? Krise!

Jeg ser bare ikke problemet med at unge får utforske disse tingene tidlig. Åpenhet og bevissthet rundt transidentitet er en essensiell del av en bredere, mer nyansert forståelse av kjønn, ikke en bekreftelse av gammeldagse kjønnsnormer. Og det er ikke sånn at pubertetsblokkere og en kutteklar kirurg kommer på døra i det øyeblikk lille Leah sier "jeg vil være gutt". 

Ærlig talt syns jeg, til syvende og sist, at denne skjermingen av barn bare kan forsvares dersom man ser på skeivhet som noe voksent, upassende, avvikende, unaturlig, ubehagelig, truende. Dersom man lukker øynene for at alle voksne skeive har vært barn en gang, og mange barn er skeive nå.

Skeivhet er ikke mer smittsomt enn å være venstrehendt. Kunnskap, derimot, sprer seg, og takk og pris for det. Det du ikke vet, kan du absolutt ha vondt av.

English:

Disclaimer:I am not transgender, therefore I hope to be called out if I write something here that is wrong, ignorant, or inappropriate coming from me as a cis ally.

 *

After we as a society stopped forcing school children to write with their right hand, there's been a considerable increase in left-handedness. When a perfectly natural quality goes from being shameful and forbidden, to being acknowledged and allowed, it becomes more common. Crazy, right? No.

In later years, there has been a big increase in children and teenagers identifying as transgender and seeking gender-affirming medical care. In her infamous essay from 2020, author JK Rowling expresses concern over this, and argues that if she had grown up today, she might have been "persuaded" to transition. Pediatrician Pål Surén declares in Minerva (my translation): "Gender-affirming treatment is legal and available in Norway, and schools should include this in the curriculum. But that's not the same as giving children information that is biologically wrong, and which gives them the idea that you're not a real boy or girl if you display behaviors and interests that aren't typical for your biological sex."

I fully agree that nobody benefits from narrower gender norms. But in this context, this is scaremongering more than anything else. It's an argument based in a misrepresentation of what it actually means to be trans, and transphobic myths about recruitment. Too many people seem to believe that radical queer ideologues are standing by, ready to brand children as trans as fast as we can, based only on their having a vague sense of not quite fitting in with the other girls and boys. The children therefore need to be protected from us, or from themselves, by "not having to think about these things" - essentially, not being told much about them, or waiting several years to learn about them.

The theory that kids do better not knowing stuff, is by no means a new one. We've been through many cycles of this, and I feel like we learn the same thing every time: talk to kids, tell them the truth, even when it's uncomfortable, complicated or confusing. Tell them the dog is dead, tell them how babies are made, and tell them about the real-life diversity in gender and sexuality. Children can be taught both that boys can do ballet, and that trans people exist. Any trans person can tell you that they are the gender they are, not because they were just a little different, or because one day they suddenly decided "why not". It's more complex than that. Everybody knows that. Claiming differently is straw-manning. 

The debate about sex ed keeps trudging on in the US. In several states, abstinence only is mandatory teaching - kids are taught that they should by no means have sex before marriage, full stop. Nothing about consent, birth control, or different sexual orientations. This is supposed to lead to fewer STDs among young people and fewer teen pregnancies. Studies show that this does not work as intended, and some sources suggest it actually makes things worse. Ignorance is not an effective tool, as it turns out.

To me, it seems there's an idea going around that a "true" trans person should discover their identity in a vacuum. That we mustn't make it too easy. Being queer should be allowed, but it must never seem full-on appealing, because then, kids might start identifying as queer just because it feels good, and that isn't enough. Queerness must be a heavy burden. Born this way (sigh). If children learn about trans identity before they experience things like gender dysphoria themselves, we can no longer trust that it's authentic if they eventually come out as trans - they might have been persuaded.

This fear that knowledge will put dangerous ideas in young people's minds is easy to turn on its head. We know that a lot of queer people, trans people among them, don't come out until they're well into adulthood. Some have been consciously closeted; others have simply not been made aware that it's possible to identify a certain way, before turning 40. Curiously, there's not as much concern in certain circles for how damaging this can be. Believing you're cis and straight until proven otherwise, that's just life. But potentially believing you're queer when you're not? Lord, no!

I just don't see the problem with kids getting to explore this stuff from a young age. Openness and awareness around trans identity is an essential part of a broader, more nuanced understanding of sex and gender, not an affirmation of outdated gender norms. And you do not in fact get puberty blockers and a scalpel-happy surgeon sent to your door the minute little Leah announces "I wanna be a boy". 

Honestly, when all is said and done, I think that this shielding of children can only be defended if  you see queerness as something adult, inappropriate, deviant, unnatural, uncomfortable, threatening. If you deliberately ignore the fact that all queer adults were children once, and many children are queer now. 

Queerness isn't any more infectious than being left-handed. Knowledge, on the other hand, spreads. And thank god for that. Ignorance isn't always bliss.