Et brudd

 

English translation below.


Dette innlegget begynner med en disclaimer. Jeg setter pris på at vi har fått en sterk kultur for sosial bevissthet rundt det vi sier. Samtidig har vi en liten ukultur flettet inn - av og til går folk inn for å misforstå, så de kan trekke noen woke-poeng.

Derfor:
Jeg skriver dette i fullstendig anerkjennelse av at det ikke er "synd på meg", og at jeg på ingen måte er blant dem som er truffet hardest av temaet jeg tar for meg. Jeg er ikke ute etter sympati eller etter å sidestille min opplevelse med for eksempel transpersoners. Jeg vil ganske enkelt være åpen om hvordan noe føles, uten politisk validering, og markere en overgang på en måte de rundt meg kan få med seg. Dette er et personlig innlegg og jeg har ikke noe ønske om at det skal ta opp plass det ikke er verdt. 

For innsikt i langt den viktigste vinkelen hva angår JKRs aggressive transfobi: les denne artikkelen av Dana Aliya Levinson, og/eller se denne videoen av Natalie Wynn (ContraPoints). Dette er ikke bare en anbefaling, men en kraftig oppfordring. Ta deg tiden hvis du kan.

*

I dag slo jeg opp med Harry Potter.

Det har ligget i kortene over flere år. Jeg har lenge vært åpent kritisk mot JKR, jeg har for lengst sluttet å kjøpe noe som er med på å fylle hennes bankkonto, jeg har sluttet å cosplaye fra Potter-universet, og jeg bruker ikke Ravenclaw-klærne mine mer. Alt som egentlig skjedde i dag var at jeg pakket vekk alle bøkene og filmene og låste dem inne. Likevel - det markerer for meg et punktum.

Jeg er en av svært mange som har et enormt sterkt forhold til Harry Potter-serien, og jeg vet at mange ikke tar det alvorlig. Omtrent hver dag leser jeg "herregud. les en annen bok, taper" eller lignende på tumblr. Og selvfølgelig er det "bare" en bok. 

Samtidig er jeg ikke enig i at vi bare kan bestemme hva folk har rett til å sørge over. Ja, det finnes verre ting enn å "miste" en kjær historie. Sannheten er likevel at jeg virkelig kjenner på en sorg. Den gjør vondt på samme måte som å forlate barndomshjemmet, å miste kontakten med en venn, å være ulykkelig forelsket. Jeg er 28 år og jeg er dypt og inderlig trist over det tapte forholdet til disse bøkene. Jeg trodde de var blant de få konstante, uforanderlige tingene i livet.

Harry Potter-serien er et bakteppe for hele barndommen og ungdomstida mi. Synet av bokryggene i hylla vekker en pirrende gledesfølelse. Så mange av mine beste minner dreier seg om kinopremierer, lesing utover natta, tegning og maling, cosplay, musikk, filmmaraton med venner, høytlesing for mannen min. Noen av mine dårlige minner ble litt bedre av at jeg knuget en lurvete bok i armene. Jeg kan ikke gå tilbake i tid og fylle de 20 årene med en annen bok. Jeg kan ikke viske ut Potter-tatoveringen på håndleddet. Alle som kjenner meg, kjenner meg som en skikkelig blodfan. Det er litt derfor jeg vil poste dette offentlig.

De siste årene har det blitt stadig mer bevissthet rundt det problematiske innholdet i Harry Potter-serien. Da jeg var åtte hadde jeg ikke kunnskap til å identifisere dårlig tilslørt antisemittisme, og jeg var så vant med fettfobisk humor at jeg tenkte ikke over det. 
Hvis jeg hadde lest bøkene for første gang nå, hadde jeg nok lagt dem fra meg etter andre kapittel, og de uhyre ondsinnete beskrivelsene av tjukke folk. Disse tingene har dessverre ikke bedret seg med JKRs nyere innhold. Mye av forfatterskapet på Pottermore er nesten absurd rasistisk, selv om det først og fremst bærer preg av uvitenhet, ikke onde intensjoner (ingen av delene er ok). 

Jeg beholdt min kjærlighet til bøkene lenge, alt dette til tross, fordi jeg mener at det er faktisk mulig å like noe og samtidig være klar over de tingene ved det som ikke er helt bra. Det er utrolig mye media som har vaklet under nyere tids standarder. Det betyr absolutt ikke at jeg syntes det var greit at JKR var så hårreisende lite kulturelt sensitiv i forfatterskapet sitt - bare at det var andre ting jeg søkte til bøkene for. 

Det blir likevel noe annet nå, når JKR har etablert seg som en av de høyeste transfobiske stemmene på verdensbasis. Hun er ikke bare en forfatter som burde gjort bedre research og kjent sitt begrensede perspektiv. Hun er en veldig innflytelsesrik person med en horde unge fans. I år ble det drept flere transpersoner på verdensbasis enn noen gang registrert før. Hun bidrar aktivt til hat mot en sårbar gruppe, og fremstiller seg selv som fornuftens og offerets stemme i prosessen. Forfatterskapet hennes er en av kanalene for det, da en av hennes siste krimbøker handler om en mann som kler seg ut som kvinne for lettere å komme innpå kvinner og drepe dem. Det er ikke subtilt. 

Jeg vil ha henne ut av mitt hus. Jeg vil ikke se navnet hennes i bokhylla mi. Jeg vil ikke betale for å se de nye filmene hun produserer (hvor en av hovedpersonene angivelig er blitt faset ut av historien etter at skuespillerinnen tok transpersoner i forsvar). Jeg vil ikke anbefale bøkene til noen. Jeg er så inderlig skuffet over at en person som har gjort et stort nummer ut av å være imot fordommer, går hen og kjemper mot likestilling på denne måten. 

Jeg tar ikke stilling til hva andre gjør. Les, ikke les. Se, ikke se. Men jeg vil ikke ta del i det lenger. Jeg greier ikke å legge fra meg det JKR gjør. Jeg er nødt til å bryte med Harry Potter-universet, og det gjør meg skikkelig ondt, men det er verdt det. De minnene jeg har kan ingen ta fra meg, men hun har ødelagt utsikten til noen framtidig kjærlighet til hennes forfatterskap. 

Jeg tar meg den frihet å sørge, fortsetter å donere til Rainbow Railroad, og undersøker hva det innebærer å fjerne tatoveringer.



English:
This post opens with a disclaimer. I appreciate the online culture of social accountability. All the same, there are those who make an effort to misunderstand and take things in bad faith, hoping to revoke some woke points. 

As such:
I am writing this fully aware that I'm not a victim in this, and that I'm not the target of the bad things happening in connection with the topic at hand. I am not looking for sympathy or to compare my experience with that of trans people. I simply want to be open about how something feels, without any  political validation, and mark a turning point in a way people around me can be aware of. This is a personal post and I have no wish for it to take up more space than it's worth.

For insights into by far the most important aspect of this whole issue: read this article by Dana Aliya Levinson, and/or watch this video by Natalie Wynn (ContraPoints). I don't just recommend it, I very strongly urge you to take the time if you have it.

*

Today I broke up with Harry Potter.

It has been in the cards for several years. I have been openly critical of JKR, I have long since stopped purchasing anything that lines her pockets, I've quit cosplaying from the Potter universe, and I no longer wear my Ravenclaw clothing. All that really happened today was I packed away all my books and movies and locked the door. Still - this embodies a finality for me.

I am one of tons of people with a deeply strong connection to the Harry Potter series, and I know there are many who don't take that seriously. About once a day I read a version of "oh my god, just read another book, loser" on tumblr. And it is, of course, "just" a book.

At the same time I don't actually agree that we can just decide what people have the right to mourn. Yes, there are plenty of things worse than "losing" a beloved story. The truth remains that I am feeling grief. It hurts in the same way as leaving your childhood home, or drifting apart from a friend, or unreciprocated love. I'm 28 years old and I am deeply, painfully heartbroken over my loss of the love for these books. I had them pegged as one of the few constants in life. One rare thing I'd never need to say goodbye to.

The Harry Potter series is the backdrop for my whole childhood and adolescence. Just the sight of the book spines on the shelf trigger a bubbling feeling of joy. So many of my fondest memories are midnight movie premieres, reading into the night, drawing and painting, cosplay, music, movie marathons with friends, reading out loud to my husband. Some of my bad memories are slightly better because I was clutching a worn book in my arms. I can't go back in time and fill those 20 years with another book. I can't wash off the Potter tattoo on my wrist. Everyone who knows me, knows me as a hardcore fan. That's partly why I make a point of posting this publicly.

In later years there has been an increase in collective awareness around the problematic content in the Harry Potter series. When I was eight I didn't have the knowledge to call out poorly concealed antisemitism, and I was so used to fatphobic humor that I didn't give it a second thought. If I'd read the books for the first time now, I'd probably put them down after the second chapter and the astoundingly vile descriptions of fat people. These kinds of things have not improved in JKR's newer content. Much of the writing on Pottermore is almost absurdly racist, although it reeks of ignorance more than intentional bigotry (neither of which is ok).

I kept my love for the books for a long time, despite all of this, because I genuinely think it is possible to enjoy something whilst still being aware of its flaws. There is a huge amount of media that holds up poorly under current standards. This does not mean that I ever thought JKR's stunning lack of cultural sensitivity was okay - simply that I came back to her books for other things.

Now, as JKR has established herself as one of the loudest transphobic voices on the earth, it's different. She's not just a writer who should have done better research and known the limits of her perspective. She's a highly influential person with a horde of young fans. This year, more trans people were murdered than ever registered before. She actively contributes to hate against a vulnerable group, and poses herself as the victim and the voice of reason. Her writing is one of her channels for this, as one of her latest crime novels is about a man who dresses like a woman in order to get close to women and murder them. It is not subtle.

I want her out of my house. I don't want to see her name in my bookshelves. I don't want to pay to see the new movies she produces (in which one of the main characters has allegedly been phased out of the story after speaking in defense of trans people). I won't recommend the books to anyone. I am so deeply disappointed that a person who's made a big deal about being against bigotry, spends her time fighting against equality in this way.

I pay no mind to what others do. Read, don't read. Watch, don't watch. But I will not be a part of it anymore. I can't ignore what JKR is doing. I have to cut ties with the Harry Potter universe and it really hurts, but it's worth it. The memories I have are mine, no one can take them away, but she has ruined any chance of future fondness for her books. 

I take the liberty of grieving, keep donating to Rainbow Railroad, and look up tattoo removal.