Om skeivhet, barn, og skeive barn

English translation below.

I 2018 fortalte Mark Saltzman, en tidligere forfatter for Sesame Street at i episodene han skrev om Bernt og Erling, anså han dem for å være et homofilt par. Saltzman uttalte at dette ikke kom fra noen spesiell agenda - det var simpelthen den mest opplagte måten for ham å sette karakterene i kontekst på. Hans eget forhold til partneren Arnold Glassman var hans inspirasjon for Bernt og Erlings liv og opplevelser sammen.

Serieprodusenten, Sesame Workshop, godtok imidlertid ikke dette. De var raskt ute med å understreke at Bernt og Erling er platoniske bestevenner, og at "de er hånddukker, derfor har de ingen seksuell orientering."

Situasjoner som denne er eksempler på en bisarr forestilling om at skeiv kjærlighet er mer voksent, mer tabu enn streit kjærlighet. Sesame Street står bak et av Barne-TVs mest berømte kjærestepar: Kermit og Miss Piggy. Så hva er det med deres artsmangfoldige romanse som er mer familievennlig enn et kjæresteforhold mellom Bernt og Erling?

Da jeg var liten, fantes det omtrent ikke snev av skeiv kjærlighet i Barne-TV eller annen barneorientert media. Nå finnes det en ørliten håndfull (shoutout til Rebecca Sugars fantastiske serie "Steven Universe"). Likevel blir hele konseptet ofte møtt med øyerulling, skepsis eller god gammeldags motstand, selv fra folk som ikke er, eller ikke anser seg for å være, det minste homofobe. "Politisk korrekthet nå igjen". "Hvorfor må tegnefilmfigurer ha en seksuell orientering?" "Barn skal ikke behøve å tenke på disse tingene!"

Det er en rekke åpenbaringer å hente fra denne mentaliteten.

- Heterofili regnes tydeligvis ikke som en seksuell orientering. 
Barnemedia er fullt av mammaer og pappaer, og mange andre han-og-hun-kjærestepar. Voksne som ser en gutt og en jente på to år leke sammen, begynner straks å tøyse om at de er forelsket. Barn leker mor og far og barn, leker bryllup, leker prins og prinsesse. Heterofil kjærlighet er innbakt i barns verdensforståelse. Det blir tredd over hodet på oss alle sammen og vi får inn med teskje at dette, og bare dette, er normalt. Derfor tenker de fleste ikke engang over at Askepott og prinsen representerer en spesifikk legning. Men når du har blitt vant til å se verden med skeive briller, er det urovekkende å se akkurat hvor grundig heterofili blir normalisert. Til det punkt at alt annet er å regne som litt unaturlig.

- Mens streit kjærlighet kan være bare søtt og uskyldig, er skeiv kjærlighet visstnok grunnleggende seksuelt av natur og kan ikke forstås uten sex som kontekst.
Denne uviljen til å innrømme for små barn at damer kan være kjæreste med damer, avslører en holdning om at det er noe voksent over kjærlighet mellom folk av samme kjønn. Det innehar assosiasjoner til pornografi. Eksperimentering. Perversjon. Det defineres av seksuelle lyster og handlinger (aseksuelle voksne på LGB-spekteret blir for øvrig også helt bortglemt her). Av en eller annen grunn tror enkelte at de må enten holde homofili hemmelig, eller forklare treåringen hvordan analsex fungerer. Dette til tross for at Kermit og Miss Piggy aldri har hatt samleie på TV.

- Folk undervurderer kraftig hvor stor rolle media spiller i å bygge barns forståelse av hva som er normalt og ikke.
Mange oppdager veldig tidlig at de skiller seg ut på et vis, uten at de får hode og hale på hvordan. Barn som aldri har hørt om at noe går an, aldri har fått presentert noe som normalt, vil ofte ikke kjenne igjen dette "noe" når de opplever det - eller de vil gå ut ifra at noe er galt med dem. Vi er alle avhengige av en eller annen form for bekreftelse på at vi er innafor. At vi teller. Og har du møtt et barn? Har du sett hvor høyt de kan elske og idolisere Batman, Elsa og Brillebjørn? De fiktive forbildene deres har massiv betydning for dem. De er kjempeviktige.

Det er vel dokumentert at vi trenger å se oss selv. Det er en grunn til at folkeeventyrene går igjen verden over, men reflekterer ulike lokalbefolkninger og kulturer. Vi trenger å bli representert, vi trenger historier, vi trenger å bli validert og å kjenne oss igjen i fiksjonen vi konsumerer. Det behovet burde være åpenbart for alle som noen gang har lest en skjønnlitterær bok eller sett en film - de tar for seg menneskelige følelser, konflikter og temaer som resonnerer. Det er derfor vi har dem. For å utforske oss selv og finne mening i det vi opplever. Ja, de er underholdning - men de er underholdende nettopp fordi de treffer oss.

Skeive barn blir forelsket i akkurat like ung alder som streite barn. De får sommerfugler i magen og tenker på kyssing. Det er skeive barn i alle barnehager og på alle skoler. Skal de skjermes for innhold som representerer dem? Skal kameratene deres skjermes for innhold som representerer dem? Barn trenger å se at sånne som jeg har en historie verdt å fortelle. Sånne som jeg kan være helten. Barn trenger også å se at folk som er annerledes enn dem kan være helten. Det er viktig at skeive barn får høre at de er flotte og normale, men det er også viktig at streite barn får høre at skeive barn er flotte og normale. Alle har noe å vinne på dette.

Vi må slutte å behandle barn som om de er streite til det motsatte er bevist. Da har vi allerede lagt grunnlaget for deres oppfatning av skeivhet som tabu. Det blir en ulempe for dem enten de er skeive selv, eller kjenner noen som er det. 

English:

In 2018, former Sesame Street writer Mark Saltzman shared that in the episodes he wrote about Bert and Ernie, he saw them as a gay couple. Saltzman described this as not coming from much of an agenda - it was simply how he could contextualize them. His own relationship with life partner Arnold Glassman inspired his stories of Bert and Ernie's life together.

Sesame Workshop, producers of Sesame Street, did not accept this. They quickly went public with a statement that Bert and Ernie are platonic best friends, and that "they remain puppets, and do not have a sexual orientation."

Situations such as this examplify a strange societal notion that queer love is more adult, more taboo than straight love. Sesame Street are behind one of children's TV's most famous couples: Kermit and Miss Piggy. So what is it about their inter-species romance that's more family friendly than a relationship between Bert and Ernie?

When I was a kid, there was hardly a trace of queer love to be seen in children's media. Now there's a tiny handful (shoutout to Rebecca Sugar's amazing show "Steven Universe"). And yet, the whole concept is often met with eyerolling, scepticism or good old-fashioned resistance, even from people who aren't, or don't consider themselves, the least bit homophobic. "Political correctness gone wild again." "Why do cartoon characters need to have a sexual orientation?" "Children shouldn't have to think about these things!"

There are a number of things to unpack with this mentality.

- Heterosexuality apparently doesn't really count as a sexual orientation.
Kids' media is full of mommies and daddies, and many other he-and-she romantic couplings. Adults seeing a male and female two-year-old playing together will immediately make jokes about them being in love. Children play parents, play weddings, play prince and princess. Straight love is baked into kids' understanding of the world. It's presented to us at birth and continually reinforced as the only normal thing. As such, most people don't think of Cinderella and Prince Charming as representing a specific sexual orientation. When you get used to seeing the world through a queer lens, however, it's downright unsettling to see just how thoroughly heterosexuality is normalized - to the point of making everything else out to be somewhat unnatural.

- Whereas straight love can be sweet and innocent, queer love is inherently sexual in nature and seemingly cannot be comprehended without the context of sex. 
This reluctance to admit to small children that ladies can love ladies, betrays an attitude that love between people of the same gender is X-rated in some way. It is associated with pornography. Experimentation. Perversion. It's defined by sexual urges and acts (nevermind the existence of asexual people on the LGB spectrum). For some reason, there are people who think they have to either keep gayness a secret, or explain anal sex to a three-year-old. This despite the fact that Kermit and Miss Piggy have never had intercourse on TV.

- People vastly underestimate the role media plays in building kids' understanding of what is and isn't normal.
Many discover very early on that they stand out in some way, but they can't quite figure out how. Children who have never heard of a thing, never had a thing presented as totally normal, will often not recognize the thing when they experience it - or, they will assume something is wrong with them. We're all dependent on some form of affirmation that we're okay. That we count. And have you met a child? Have you seen just how much they can love and idolize Batman, Elsa, or Olaf? Their fictional role models are massively important to them. They matter.

It is well documented that we need to see ourselves. There's a reason similar fairytales pop up all over the world, but tailored to the local population and culture. We need to be represented, we need stories, we need to be validated and to relate to the fiction we consume. That need should frankly be obvious to anyone who's ever read a book or seen a movie - they tackle human emotions, conflicts and themes that resonate. That's why we have them. To explore ourselves and find meaning in what we experience. They're entertaining, yes - but if nothing in them spoke to us, they wouldn't be.

Queer kids have crushes just as young as straight kids. They get butterflies and think about kissing. There are queer kids in all kindergartens and all schools. Should they be shielded from content that represents them? Should their friends be shielded from content that represents them? Children need to see that people like me have stories worth telling. People like me can be the hero. Children also need to see that people who aren't like them can be the hero. It's important that queer kids are told that they are great and normal, but it's also important that straight kids are told that queer kids are great and normal. Everyone gains from this.

We need to stop treating kids like they're straight until proven otherwise. When we do, we're building the foundation for their understanding of queerness as taboo. That causes harm whether they're queer themselves, or know someone who is.