A response to J.K. Rowling

Norsk oversettelse nederst.

Content warning: transphobia, sexual assault.
Once again I am posting outside my planned schedule, and I am writing in English first this time. That is because I am responding to the recent (transphobic) essay by JK Rowling.

I am cis, and so I will not presume to explain to Rowling what the trans experience is like (nor is there a universal one, obviously). I simply mean to stand in solidarity with my fellow women. If I step outside my role as a cis ally, I hope to be called out on it. What I believe is merely that trans people should not have to counter this alone.

Being a queer person, I will sometimes use issues of sexual orientation for comparison, but this is by way of comparing the behavior and language of the oppressors, not to equate or compare experiences. My point is not that being transgender is like being gay (not to mention that many are both), but rather that the history of oppressing non-straight people seems to be repeating itself in how Rowling and many others are treating trans people. 

I will not link to Rowling's post (it's easy to google), but I will quote extracts and reply to them.

*

I am writing this as a life-long Harry Potter fan, even while aware of the problematic parts of the series. I really can't understate the influence of the Potter universe on my childhood and - honestly - my personality. The books helped me through a lot of hardship. Rowling was a role model to me for a very long time, and she did indeed seem like a beacon of faith in equality, kindness and moral courage in those years. I say this to make it clear that 1) I know her most famous work very well, 2) I'm familiar with her humanitarian efforts and the philosophies she's expressed over the years, and 3) I do not get off on speaking against her. I never thought I would need to, and it's upsetting.

That being said, my personal loss of a hero is a drop in the ocean and doesn't compare to the grief of the many people whose lives are impacted every time a powerful person tears their very identity down. Nor the pain felt by trans people who found strength and solace in Rowling's work when faced with a hostile society. Please read this letter by Dana Aliya Levinson to grasp the full weight of that, and please, as a rule, make sure to listen to what trans people are saying about this.

*

"Immediately, activists who clearly believe themselves to be good, kind and progressive people swarmed back into my timeline, assuming a right to police my speech, accuse me of hatred, call me misogynistic slurs and, above all – as every woman involved in this debate will know – TERF."

Here is the thing: If Rowling had spoken out in support of trans people and trans issues, she would also have been hit with abuse and slurs and hate, much like the many trans people who are vocal about gender politics. 

If you have a platform - and especially as gigantic a platform as Rowling - verbal abuse is pretty much a given if you weigh in on a divisive topic. I am not trying to say I think that is a good thing. What I am trying to say is, you can't pick your stance according to which side will be nicer to you personally if you disagree with them. You can't evaluate a position solely by the behavior of the most aggressive people who happen to agree with it. There are people on every side of every issue who will be nasty about their opinions and resort to threats and abuse, and they make a very easy excuse for distancing yourself. Sometimes that's valid, and sometimes it's a distraction from the actual issue at hand, and a cheap way to avoid taking responsibility for your own ignorance or prejudice. 

As for the subtle equating of the term TERF with misogynistic slurs like bitch and cunt, I feel it's important to point out that being called a bigot is not the same as being called a slur. A slur insults you based on who you are as a human being, targeting things like your heritage, your skin color, your sexual orientation. Calling someone a bigot - a TERF, a racist, a homophobe, etc - is a comment on your behavior. It doesn't mean "people like you are worthless", it means "you did something harmful and that sucks". It's an invitation to check yourself. It doesn't make you the Real victim, even if it's very uncomfortable to be told you're causing harm when you never meant to.


"Ironically, radical feminists aren’t even trans-exclusionary – they include trans men in their feminism, because they were born women."

This part makes my head spin. It suggests that feminism which only includes part of a demographic, doesn't exclude, which makes no sense. On top of that, this inclusion seems to be founded on not seeing trans men as men. This strikingly reminds me of how bisexuals have historically been seen as "basically straight". It's presented as acceptance but literally founded on the opposite.


"It’s been clear to me for a while that the new trans activism is having (or is likely to have, if all its demands are met) a significant impact on many of the causes I support, because it’s pushing to erode the legal definition of sex and replace it with gender."

No. It just isn't. It wants space made for both concepts, with the specific goal of making sure there's no loophole in the law for denying people basic rights - like healthcare - on the basis of sex OR gender. Language that covers both biological sex and gender identity does not erase medical facts about the different functions of different bodies. Broader, more inclusive knowledge doesn't mean sacrificing the knowledge we have, it just means expanding it.


"Lisa Littman had dared challenge one of the central tenets of trans activism, which is that a person’s gender identity is innate, like sexual orientation. Nobody, the activists insisted, could ever be persuaded into being trans."

Rowling talks about the supposed "trend" of identifying as trans, and the phenomenon of multiple people in a friend group all coming out as trans or nonbinary. I am not going to claim that detransitioning isn't a thing, or pretend that many don't try out identity labels and later find they don't fit. Just about every queer person has tried on the straight label, for one. But all this does not erase the fact that trans and nonbinary identities are real and valid. This is known as fact in sociology, biology and medicine.

Again I must draw parallels to other identities within the spectrum of gender and attraction. You also often see multiple people come out as gay in the same friend group. I am bi and I have a whole bunch of bi/pan friends. We aren't copying each other or hopping on a bandwagon. But maybe, just maybe, our shared experiences, even before we could phrase and contextualize them, made us connect? It seems to me it's entirely natural to grow close to people who are like you. And that kids who are around queer kids, will be more open to questioning themselves.  

Dramatic increases in people identifying so-and-so will always present when those things become well known. When people get access to words. When people get access to resources. When acceptance and awareness spreads. When there's representation. When it's legal. Trans people have always been around. But in a society frequently fueled by shame and control, it has taken a long, long time to get to a point of understanding and embracing that on a relatively wide scale.


"From the leader of the free world’s long history of sexual assault accusations and his proud boast of ‘grabbing them by the pussy’, to the incel (‘involuntarily celibate’) movement that rages against women who won’t give them sex, to the trans activists who declare that TERFs need punching and re-educating, men across the political spectrum seem to agree: women are asking for trouble. Everywhere, women are being told to shut up and sit down, or else."

Comparing Trump's predatory behavior as well as aggressive incel culture to trans activism, as if trans people aren't one of the groups Trump's oppressive policies have affected directly, is downright disgusting to me. Trans activism is not misogyny and the trans community isn't in a position to be oppressive. This is just another insidious attempt to make a distinction between women and trans women, and using the toxic behavior of individuals to paint both sides as "equally bad". 



"It’s also clear that one of the objectives of denying the importance of sex is to erode what some seem to see as the cruelly segregationist idea of women having their own biological realities or – just as threatening – unifying realities that make them a cohesive political class."

But is it truly so difficult to say "cis women" if you specifically mean cis women?

The fact is, I very likely have more in common with a trans woman who shares my culture, politics, language, sexual orientation and basic interests, than with a cis woman who doesn't. Who says trans people and cis people can't share "unifying realities"? And why should "biological realities" be the true mark of womanhood? As far as I can see, it might as well go into the pot with all the other aspects of identity that aren't viable criteria for dividing us into "women" and "those other types of women". 

I get that it would be much simpler to discuss all the realities if the world population could be split into this or that. But to sort of co-opt the welcome-to-reality-tone popular with transphobes: that's not the world we live in. People are more complicated. 


"I’m mentioning these things now [referencing her surviving sexual assault] not in an attempt to garner sympathy, but out of solidarity with the huge numbers of women who have histories like mine, who’ve been slurred as bigots for having concerns around single-sex spaces."

Once again I don't understand. Rowling frames the need for single-sex spaces through the example of women who have been abused by men and need to process that away from anyone who has or may have had a penis. She says this allegedly knowing that many trans women have suffered abuse from men, but apparently they still represent the side of the abuser because of their anatomy.

I'm aware that there are abuse survivors who suffer from PTS and a very real, visceral fear of men. Some of these survivors are trans. If you're afraid of men, and sharing a space with a trans woman who is also afraid of men is too scary for you, you are bigoted. Your fear may be real and physical but you are still bigoted and it can't be marginalized people's job to give up their space and cater to that. 


"If you could come inside my head and understand what I feel when I read about a trans woman dying at the hands of a violent man, you’d find solidarity and kinship."

Please listen: that is all well and good but you have been repeatedly informed that your rhetoric is heavily boosting a culture of transphobia and violence against trans people. You are a person with extraordinarily great influence, and the things you feel in your heart will never outweigh the damage you are able to cause. 


"[...] I want trans women to be safe. At the same time, I do not want to make natal girls and women less safe. When you throw open the doors of bathrooms and changing rooms to any man who believes or feels he’s a woman – and, as I’ve said, gender confirmation certificates may now be granted without any need for surgery or hormones – then you open the door to any and all men who wish to come inside."

Rowling mentions her activism against Trump in her essay, and seems unaware that she shares this exact sentiment with him and his followers, despite them being very vocal about it. First of all, it's a wildly misleading statement, as there are in fact many hoops to jump through in order to obtain a gender confirmation certificate in Britain. Secondly, for all the fearmongering around predators abusing trans-inclusive restrooms and the like, the fact is this hasn't proved to be an issue. It's just about unheard of. 

Third of all, I wonder if Rowling has considered the long history of privileged demographics begging for sympathy over their supposedly legitimate fear of the marginalized. It's what happens when blatantly saying "this group is inferior" stops working: they are painted as a danger instead. The examples are many. They are thugs and criminals. They are trying to bring sharia law to this country. They are trying to destroy the nuclear family. They are sexual deviants looking to abuse our children. 

Rowling's views here are so astoundingly familiar at the core, I genuinely wonder how she doesn't see it. They're a very short leap to the side from "gay people aren't fit to be parents / teachers / on TV / in power / near children". You'd think more people would have learned by now that opposing civil rights will always, within a few years, become known as being on the wrong side of history. 


"I spoke up about the importance of sex and have been paying the price ever since. I was transphobic, I was a cunt, a bitch, a TERF, I deserved cancelling, punching and death. You are Voldemort said one person, clearly feeling this was the only language I’d understand."

I must circle back now to my previous point that individuals being mean does not automatically invalidate a cause. At the same time I, too, take issue with cancel culture. I don't believe in muting those who see things differently, and while I don't condone tone policing, I believe that the best first step against ignorance (not against good old-fashioned hatred) is attempting to politely educate. 

However, I know that people - many people - have indeed attempted this. I know Rowling has received a ton of bile, but I know many have also reached out to her and explained things in a decent manner. Several people she's worked with have done so publicly, and I'm especially grateful for Daniel Radcliffe's statement and his reference to the Trevor Project.    

But Rowling has doubled down on her views and painted herself as the true wronged party. She continues to stoke public fear of equality for trans people, and continues to cry "misogyny" to deflect criticism.

Finally, I am disappointed that she chose this particular time to stir this up. It's slightly poor timing because it's pride month, and incredibly poor timing because there's an uprising against racial inequality going on that should really be the focus of social justice culture right now. One of the most vulnerable demographics in the world right now are trans women of color.

*

I do not think Rowling will ever end up reading this, and I don't believe she'd be at all convinced if she did. It wasn't written for her benefit, but rather in solidarity with those she's hurting, and in the hope that anyone reading who wonders if maybe they find her convincing, will reconsider. 



(P.S: I don't think Rowling is Voldemort in this situation. But - painting people with less power and different experiences as unbalanced and unreliable? Unwilling to disrupt the neatly ordered world she's used to living in? Using her media platform to twist the marginalized into the "real danger"?

That sounds an awful lot like Order of the Phoenix Cornelius Fudge to me.)





Norsk:

Trigger warning: Transfobi, seksuelle overgrep.

Igjen poster jeg utenom mitt planlagte skjema, og jeg skriver på engelsk først denne gangen. Det er fordi dette er mitt svar til JK Rowlings nylige (transfobiske) essay.

Jeg er cis, og det er ikke opp til meg å forklare for Rowling hvordan det er å eksistere som trans (ikke er det én spesifikk universell eksistens, heller). Jeg ønsker ganske enkelt å stå i solidaritet med mine medkvinner. Hvis jeg trår over grensen som ciskjønnet alliert, håper jeg å bli konfrontert med det; jeg er simpelthen av den oppfatning at transpersoner ikke skal behøve å kjempe alene. 

Skeiv som jeg er, kommer jeg til å dra inn eksempler/sammenligninger relatert til seksuell legning, men da i form av å sammenligne oppførselen og språket til undertrykkerne, ikke opplevelser eller erfaring forøvrig. Poenget er ikke at å være trans er som å være homofil (for ikke å nevne at mange er begge deler), men at historien bak anti-homofili ser ut til å gjenta seg selv i måten Rowling og mange andre behandler transpersoner. 

Jeg kommer ikke til å lenke til Rowlings post (den er lett å google), men jeg vil hente sitater og svare på dem. 

*

Jeg skriver dette som livslang Harry Potter-fan, dog klar over det problematiske innholdet i serien. Jeg kan knapt nok få sagt hvor stor innflytelse Potter-universet har hatt på min barndom og - helt ærlig - personligheten min. Bøkene hjalp meg gjennom mye vanskelig. Rowling var et forbilde for meg i lang tid, og hun fremsto virkelig som en strålende representant for troen på likeverd, godhet og moralsk mot i de årene. Jeg nevner dette for å understreke at 1) jeg er meget godt kjent med hennes mest berømte arbeid, 2) jeg kjenner til hennes humanitære arbeid og filosofiene hun har uttalt igjennom årene, og 3) jeg får ingen pervers glede av å tale henne imot. Jeg trodde aldri det skulle kjennes nødvendig, og det er utrivelig. 

Når det er sagt, er mitt personlige tap av et idol bare en dråpe i havet, og kan ikke sammenlignes med den sorgen følt av dem hvis liv og helse blir rammet hver gang en mektig person angriper identiteten deres - eller smerten hos transpersoner som fant styrke og trøst i Rowlings bøker i møte med en fiendtlig verden. Vær snill og les dette brevet av Dana Aliya Levinson for en forståelse av dette, og please - lytt, alltid, til hva transpersoner har å si om alt dette.

*

"Aktivister som åpenbart anser seg selv for å være gode, snille og progressive mennesker, svermet umiddelbart tilbake til feeden min, påberopte seg retten til å arrestere meg i talen, anklage meg for hat, kalle meg kvinnefiendtlige skjellsord, og, ikke minst - som enhver kvinne involvert i denne debatten vet - TERF."

Her er greia: Om Rowling hadde erklært sin støtte til transpersoner og trans-kampsaker, ville hun også ha blitt møtt med hets, skjellsord og hat, ikke ulikt de mange transpersonene som uttaler seg offentlig om kjønnspolitikk. 

Hvis du har en plattform - og spesielt en så gigantisk plattform som Rowling - så er verbale angrep mer eller mindre uunngåelig dersom du uttaler deg om et følsomt tema. Jeg prøver ikke å påstå at jeg syns dette er positivt. Det jeg prøver å si, er at du kan ikke velge posisjon ut ifra hvilken side som vil være snillest med deg om du er uenig med dem. Du kan ikke vurdere et standpunkt alene på bakgrunn av oppførselen til de mest aggressive individene som tilfeldigvis er enige i det. Det er enkelte på alle sider av alle debatter som vil være ubehagelige, som kan finne på å ty til trusler og personangrep, og de fungerer som en hendig unnskyldning for å ta avstand. Noen ganger er det riktig, og noen ganger er det en distraksjon fra den faktiske debatten; en billig måte å unngå å ta ansvaret for egen kunnskapsmangel og egne fordommer. 

Hva angår den subtile grupperingen av TERF og kvinnefientlige skjellsord som bitch og fitte i samme kategori, føler jeg det er viktig å påpeke at å bli kalt fordomsfull ikke er det samme som å bli kalt et skjellsord. Et skjellsord fornærmer deg basert på hvem du er som menneske; det rettes mot etnisiteten din, hudfargen din, legningen din. Å kalle noen fordomsfull - TERF, rasist, homofob, etc - er en kommentar til oppførselen din. Det betyr ikke "folk som deg er verdiløse", det betyr "du gjorde/sa noe som krenker eller skader noen, og det er ikke greit." Det er en oppfordring til å jobbe med deg selv. Det gjør deg ikke til Det Virkelige offeret, selv om det er ubehagelig å bli fortalt at du er destruktiv når du ikke mente å være det.


"Ironisk nok, så er radikale feminister ikke engang trans-eksluderende - de inkluderer transmenn i sin feminisme, fordi de ble født som kvinner."

Denne delen får hjernen min til å slå kollbøtte. Den antyder at feminisme som inkluderer bare deler av en gruppe, ikke ekskluderer, hvilket ikke gir noen mening. I tillegg er denne inkluderingen tilsynelatende basert på ikke å anse transmenn for å være menn. Dette minner meg kraftig om hvordan bifile historisk har blitt stemplet som "mer eller mindre hetero". Det fremstilles som aksept men er bokstavelig talt basert på det stikk motsatte. 


"Det har vært tydelig for meg en stund at den nye transaktivismen har (eller kommer antakelig til å ha, hvis alle dens krav blir møtt) en betydelig innvirkning på mange av mine hjertesaker, fordi den har som mål å utslette lovens definisjon av biologisk kjønn og erstatte den med kjønnsidentitet."

Nei. Den har bare ikke det. Den vil skape rom for begge begrepene, med det spesifikke mål å hindre at det finnes smutthull i loven for å nekte folk grunnleggende rettigheter - som helsehjelp - basert på biologisk kjønn ELLER kjønnsidentitet. Språk som dekker begge deler vil ikke viske ut medisinske fakta om de forskjellige funksjonene til forskjellige kropper. Bredere, mer inkluderende kunnskap innebærer ikke å ofre den kunnskapen vi har, bare å utvide den.


"Lisa Littman hadde våget å utfordre en av de sentrale pilarene i transaktivisme, altså at noens kjønnsidentitet er iboende, som seksuell legning. Ingen, insisterte aktivistene, kunne noen gang bli overtalt til å være trans."

Rowling snakker om den påståtte "trenden" med å identifisere seg som trans, og fenomenet hvor flere personer i samme vennegjeng alle kommer ut som trans eller ikke-binær. Jeg kommer ikke til å påstå at reversering av kjønnsskifte ikke fins, eller late som om ikke mange prøver ut identiteter og merkelapper for siden å oppdage at de ikke passer. Så godt som hver eneste skeive person har prøvd ut hetero-merkelappen, for eksempel. Men dette endrer ikke det faktum at transidentiter og ikke-binære identiteter er ekte og gyldige. Dette er kjent som fakta i både sosiologi, biologi og medisin.

Igjen må jeg dra paralleller til andre identiteter innen spekteret av kjønn og tiltrekning. Man ser også ofte flere personer komme ut som homofil i samme vennegruppe. Jeg er bifil, og har mange bifile og panfile venner. Vi kopierer ikke hverandre, og vi hopper ikke på noen trend. Men kanskje, bare kanskje, gjør våre delte opplevelser av oss selv, selv før vi kunne sette ord på dem, at vi fant tonen? På meg virker det fullstendig naturlig å trekkes mot mennesker man har noe til felles med. Og at unge mennesker som faktisk omgås skeive, vil være mer åpne for å utforske disse tingene i seg selv. 

En dramatisk oppsving i folk som identifiserer seg sånn og sånn er en logisk konsekvens av at noe blir kjent for allmennheten. Når folk får tilgang til ord. Når folk får tilgang til ressurser. Når aksept og kunnskap sprer seg. Når det kommer representasjon. Når det blir lovlig. Transpersoner har alltid eksistert. Men i et samfunn ofte drevet av skam og kontroll, har det tatt lang, lang tid å nå et punkt hvor dette kan bli forstått og omfavnet i stor skala.


"Fra lederen av den frie verdens bakgrunn med anklager om seksuelle overgrep og hans stolte skryt om "grabbing them by the pussy", til incel-bevegelsen som raser mot kvinner som ikke vil gi dem sex, til transaktivistene som erklærer at TERFer burde slås og omskoleres, ser det ut til at menn langs hele det politiske spekteret er enige: kvinner ber om trøbbel. Overalt blir kvinner bedt om å sitte ned og holde kjeft, ellers."

Å sammenligne Trumps overgripende oppførsel samt aggressiv incel-kultur med transaktivisme, som om transpersoner ikke er en av de gruppene Trumps undertrykkende tiltak har påvirket direkte, opplever jeg som bent fram avskyelig. Transaktivisme er ikke kvinnefiendtlighet, og transmiljøet er ikke i den posisjon at de kan være undertrykkere. Dette er bare nok et ekkelt forsøk på å skape distinksjon mellom kvinner og transkvinner, og å bruke individers giftige oppførsel for å stemple alle sider som "like ille". 


"Det er også tydelig at et av formålene med å fornekte viktigheten av biologisk kjønn er å utslette det noen anser som den ondsinnete, segregerte ideen om at kvinner har sin egen biologiske virkelighet, eller - like så truende - felles virkelighet som gjør dem til en distinkt politisk klasse."

Men er det virkelig så vanskelig å si "cis-kvinner" hvis du mener cis-kvinner spesifikt?

Faktum er, jeg har mest sannsynlig mye mer til felles med en transkvinne som deler min kultur, mitt politiske ståsted, mitt språk, min legning og mine interesser, enn med en cis-kvinne som ikke gjør det. Hvem sier at transpersoner og cispersoner ikke kan dele en "felles virkelighet"? Og hvorfor skal den "biologiske virkeligheten" være den sanne målestokken for kvinnelighet? Så vidt jeg kan se, er den bare enda et i rekken av aspekter ved identitet som ikke egner seg til å dele oss inn i "kvinner" og "den andre typen kvinner".

Jeg skjønner at det ville være mye enklere å diskutere alle virkelighetene hvis verdens befolkning kunne deles inn i ett av to. Men for å låne velkommen-til-virkeligheten-tonen som er så populær blant transfober: det er ikke den verdenen vi lever i. Folk er mer komplisert.


"Jeg nevner disse tingene nå [referanse til hennes overlevelse av seksuelle overgrep] ikke for å sanke sympati, men i solidaritet med de mange kvinnene som har historier som min, som har blitt skjelt ut som fordomsfulle fordi de har bekymringer rundt kretser/ressurser for ett enkelt biologisk kjønn." 

Igjen forstår jeg ikke. Rowling presenterer behovet for egne miljøer for biologiske kvinner, med eksempel i kvinner som har blitt mishandlet av menn og trenger å bearbeide dette langt unna noen som har, eller muligens har hatt, en penis. Hun sier dette tilsynelatende klar over at mange transkvinner har undergått mishandling fra menn, men tydeligvis representerer de fortsatt mishandlerens side på grunn av sin anatomi.

Jeg er klar over at det finnes mishandlings- og voldtektsofre som lider av PTS og en ekte, fysisk frykt for menn. Noen av disse er trans. Om du er redd for menn, og det å dele luftrom med en transkvinne som også er redd for menn, er for skummelt for deg, da har du fordommer. Frykten er kanskje fullstendig genuin, men du har fortsatt fordommer og det kan ikke være marginaliserte personers jobb å si fra seg sin space for å ta hensyn til dette.


"Hvis du kunne komme inn i hodet mitt og forstå hva jeg føler når jeg leser at en transkvinne har blitt drept av en voldelig mann, ville du finne solidaritet og nestekjærlighet."

Vær snill og hør: det er fint, men du har gjentatte ganger blitt informert om at retorikken din er bensin på bålet for en transfobisk kultur og vold mot transpersoner. Du er en person med ekstremt stor innflytelse, og det du føler i ditt hjerte vil aldri veie opp for den skaden du har kapasitet til å forårsake.


"[...] Jeg vil at transkvinner skal være trygge. Samtidig vil jeg ikke gjøre biologiske jenter og kvinner mindre trygge. Når du slenger åpen døren til toaletter og garderober for enhver mann som tror eller føler at han er en kvinne - og, som jeg har sagt, kjønnsbekreftende dokumentasjon kan nå gis uten krav om operasjon eller hormoner - da åpner du døren for alle menn som ønsker å komme inn."

Rowling nevner sin aktivisme mot Trump i essayet sitt, og virker ikke klar over at hun deler dette eksakte synspunktet med ham og hans følgere, enda disse er meget tydelige på det. For det første er det et svært misvisende utsagn - det er i virkeligheten mange kriterier som må oppfylles for å ha rett på kjønnsbekreftende dokumentasjon i Storbritannia. For det andre, fryktpropaganda rundt voldtektsmenn som utnytter trans-inkluderende toalettlover til tross, så har ikke dette vist seg å være et problem. Det er på grensen til myte.

For det tredje - jeg undres på om Rowling har satt seg inn i den lange og velkjente historien rundt privilegerte gruppers bønn om sympati for sin påstått legtitime frykt for marginaliserte personer. Det inntreffer bestandig når det å si rett ut at "denne gruppa er mindreverdig" slutter å virke: de blir malt som farlige i stedet. Eksemplene er mange. De er kjeltringer og kriminelle. De prøver å innføre Sharia-lov her i landet. De prøver å undergrave kjernefamilien. De er seksuelle avvikere og vil mishandle barna våre.

Rowlings synspunkter her er så forbløffende velbrukte i kjernen, at jeg er oppriktig nysgjerrig på hvordan hun ikke ser det. De er er kort hopp til siden fra "homofile er ikke skikket til å være foreldre / lærere / på TV / på stortinget / nært barn". Man skulle tro flere hadde lært det nå, at å være anti like rettigheter kommer alltid, i løpet av noen år, til å bli kjent som å være på feil side av historien.


"Jeg sto fram og snakket ut om viktigheten av biologisk kjønn og jeg har betalt prisen siden. Jeg var transfobisk, jeg var ei fitte, en bitch, en TERF, jeg fortjente å bli kansellert, slått og drept. Du er Voldemort, sa en person, som tydeligvis mente dette var det eneste språket jeg ville forstå.

Jeg må komme tilbake til mitt tidligere poeng om at individers nedrige oppførsel undergraver ikke automatisk et politisk ståsted. Samtidig har jeg også problemer med kanselleringskultur. Jeg har ikke troen på å mute dem som ser ting annerledes, og selv om jeg er imot tone policing, tror jeg oppriktig at det beste første skrittet for å bekjempe uvitenhet (ikke godt gammeldags hat) er å være høflig, pedagogisk og konstruktiv.

Jeg vet imidlertid at mange - veldig mange - har forsøkt akkurat det. Jeg vet at Rowling har mottatt en masse galle, men jeg vet også at mange har strukket ut en hånd og forklart ting på en ordentlig måte. Flere personer som har jobbet med henne har gjort dette offentlig, og jeg er spesielt takknemlig for Daniel Radcliffe's uttalelse og referanse til the Trevor Project. 

Men Rowling har peiset på med uttalelsene sine og prøvd å posisjonere seg selv som det egentlige offeret. Hun fortsetter å så frykt for transpersoner i det offentlige, og fortsetter å skylde på kvinnefiendtlighet når hun blir kritisert. 

Avslutningsvis er jeg skuffet over at hun valgte dette tidspunktet til å dra i gang denne debatten igjen. Det er nokså dårlig timing på grunn av pride, og ekstremt dårlig timing fordi det pågår et opprør imot rasisme som virkelig skulle være fokus for social justice-kultur nå. En av de aller mest sårbare demografiene i verden akkurat nå er mørkhudete transkvinner.

*

Jeg tror virkelig ikke Rowling noen gang vil ende opp med å lese dette, og jeg tror ikke hun ville blitt det minste overbevist om hun så gjorde. Det ble ikke skrevet for henne så mye som for å vise solidaritet med dem hun sårer, og i håp om at eventuelle lesere som har vært i tvil, ikke skal stille seg bak det hun sier.


(P.S: Jeg syns ikke Rowling er Voldemort i denne situasjonen. Men - karakterisering av folk med mindre makt og annen livserfaring som ubalanserte og upålitelige? Uvillig til å omrokkere den velorganiserte verdenen hun er vant til å leve i? Bruker sin mediaplattform til å vri marginaliserte om til den "virkelige fienden"?

Høres påfallende ut som Cornelius Fudge i Order of the Phoenix.)