Kvinnefrigjøring, legghår og eyeliner
Kan man knuse patriarkatet i stringtruse og høye hæler?
I løpet av det siste tiåret har det blitt lagt ned masse arbeid i å gjøre feminismen mer mainstream og lettfordøyelig. "Nei, vi hater ikke menn". "Det handler om likestilling og fri vilje." "This is what a feminist looks like! <3" Taylor Swift! Wonder Woman! Beyoncé!
Samtidig har høyrevridde nettmiljøer på Youtube, 4chan, Reddit og lignende gjort tilsvarende masse arbeid med å latterliggjøre likestillingsspørsmål og stemple feminister som hysteriske tullinger, gjerne med fokus på hvor stygge og uappetittelige vi er når vi hisser oss opp over ting som ikke betyr noe.
I et samfunn med absolutt hyperfokus på utseende, følgertall og trynefaktor, er det egentlig ikke så forbausende at man kommer langt med "du er stygg" i forsøket på å skade noens legitimitet. Det er heller ikke spesielt rart at feministbevegelsen kjenner behovet for å forsvare seg i samme bane, og insistere på at vi ikke er bitre, BH-brennende mannehatere, men elegante og moderne jenter som barberer leggene, bruker leppestift, liker Breaking Bad og bare vil slippe å bli voldtatt, please.
Feminismen har blitt så salgbar (selv i bokstavelig forstand) at mange påkaller den i omtrent hvilken som helst sammenheng - alt er feministisk så lenge jeg, en kvinne, velger det. Det betyr at jeg er fri og har herredømme over mitt eget liv. Brasiliansk voksing? Feministisk, jeg liker det sånn. Game of Thrones? En feministisk serie - den er full av damer og jeg syns den er bra. Sylvi Listhaug? En dame i en maktposisjon! Feminist-ikon.
Så blinde for nyanser har vi virkelig ikke råd til å være.
Alle valg er ikke likestilte. Obligatorisk sminke og høye hæler ble fjernet fra Norwegians krav til ansatte så sent som i fjor. Folk går i staver over "modige" kjendiser som viser fram sine bare, usminkede ansikter. Instagram er fullt av barne-influencere med falske vipper og contour. Skummelt mange kvinner klarer ikke forlate huset uten sminke. Jeg har aldri i mitt liv sett en dame med kroppshår i noen slags reklame, ikke engang i reklamer for produkter som fjerner kroppshår. For ikke å snakke om i film og TV - hvorfor har alle damene mulighet til å prioritere barbering under zombieapokalypser, i krig, og i tidsepoker da dette ikke engang var en greie? Fortell meg hvem som raker armhulene til Daenerys Targaryen!
Å gå ut offentlig med sminke er en annen opplevelse enn å gå uten, både på godt og vondt. I alle kretser og på alle plattformer er det intense standarder for hvordan kvinnelighet skal dekoreres og presenteres for verden. Enten du bryter med dem, med egne overbevisninger, eller med måten du har pleid å oppføre deg tidligere, så gjøres ingen valg i et vakuum.
Man kan alltids spørre seg om man fortsatt ville brukt sminke dersom ingen andre gjorde det, det er et gøyalt tankeeksperiment, men det er ikke den verdenen vi lever i, så det fører egentlig ingen vei. Eller man kan si til seg selv at man bruker sminke, høye hæler, hold-in-strømpebukse og push-up-BH bare fordi man selv syns det er fint, og sosiale normer er fullstendig irrelevant, heldigvis.
Jeg syns det er vanskelig å påstå noe annet enn at konvensjonell, eurosentrisk, feminin skjønnhet hos kvinner - spesielt hos transkvinner - stort sett blir sosialt belønnet. I mange tilfeller tvinges man til å treffe akkurat riktig punkt på femininitet-skalaen for å bli hørt og tatt på alvor. Da blir det heller ikke lett å kjøpe at alle som treffer det punktet, bare treffer det helt tilfeldig.
Jeg kan selvfølgelig ikke gå inn i hodet til folk og sjekke om de virkelig har distansert seg fra sosiale forventninger eller ikke. Jeg kan heller ikke bestemme når og hvordan folk skal oppleve individuell frigjøring. Jeg kan påpeke at intimbarbering ikke er positivt for helse eller hygiene, at høye hæler kan være skadelig for ryggen, og at skjønnhetsindustrien tjener vanvittig mye penger på at vi ikke er fornøyd med oss selv. Men folk må få gjøre som de vil, uansett hvorfor de vil det.
Det ville også vært hyklersk av meg. Jeg sminker meg iblant. Jeg tenker på hvordan jeg tar meg ut. Jeg er ikke bestandig fornøyd med det jeg ser i speilet, og noen ganger er trangen til å se pen ut på et bilde, større enn trangen til å gi faen. Men til syvende og sist gjør jeg mer for kollektiv frigjøring og normalisering av en vanlig kvinnekropp, når jeg drar ubarbert i svømmehallen, eller går på restaurant uten å dekke til kvisearrene på haka, enn når jeg Velger å være konform.
Det jeg kan gjøre, er å anbefale alle og enhver å øve seg på å bli kjent med egne meninger og behov. Det er virkelig ikke enkelt nå om dagen. Innen jeg har rukket å gjøre meg opp en mening om noe, har jeg allerede blitt utsatt for hva 15 kjendiser, 4 aviser og hele Tumblr syns om saken. Vi blir så konstant fôret med hva vi burde mene, at det kan føles umulig å skille ut det vi faktisk mener.
Jeg mener virkelig at å følge sosial konvensjon først og fremst er problematisk dersom du på et eller annet nivå kjenner deg tvunget til det. Det er ikke bare tull og tøys at å ta egne valg er betydningsfullt. Den beste måten å forsikre seg om at du ikke er avhengig av noe, er å sjekke at du klarer deg uten. Gå uten sminke iblant. Ta de behagelige skoene. Ta selfies, ikke for å legge dem ut, men for å bli vant til ditt eget utseende uten sensur og oppgraderinger. Sørg for at valget om å gå sminket ut i verden, ikke stammer fra frykten for alternativet. For din egen del.
Men for fellesskapet, for det feministiske aspektet: vær litt kritisk. Selv om det kanskje innebærer å erkjenne at du ikke har spesielt politiske legger (dette er ikke verdens undergang; heldigvis er det langt mer ved likestillingskampen enn hår). Innrøm at å utfordre sosiale normer er mer virkningsfullt enn å opprettholde dem. Kanskje du ikke er komfortabel med å utfordre dem alle, vel - finn dem du tør å ta tak i, og gjør litt opprør.
Sosial reform skal ikke være lettfordøyelig. Hvis helt motstandsløse valg kan kalles feministiske, er det plutselig veldig lett å kalle hele feministbevegelsen unødvendig. Snakk om å underbygge patriarkatet.
English:
Can you smash the patriarchy in high heels and a thong?
In the past decade, lots of work has gone into making feminism more mainstream and easily digestible. "No, we don't hate men". "It's just about equality and freedom". "This is what a feminist looks like! <3" Taylor Swift! Wonder Woman! Beyoncé!
At the same time, right-wing online communities on Youtube, 4chan, Reddit, et cetera, have poured equal amounts of work into ridiculing issues of gender equality, painting feminists as hysterical nut jobs, preferably centering on how ugly and unappealing we are when we flip out over things that don't matter.
In a society absolutely hyper-focused on appearance, follower counts and cults of prettiness, it's not really all that surprising that "you're ugly" gets you quite far when attempting to de-legitimize someone's stance. Nor is it strange that the feminist movement feels the need to defend itself accordingly, insisting that we're not bitter, bra-burning man haters, but rather elegant, modern girls who shave our legs, wear lipstick, enjoy Breaking Bad and would just like to not get raped, please.
Feminism has become so easy to sell (even in a literal sense) that many evoke its name almost regardless of context - apparently anything is feminist as long as I, a woman, choose it. It means I am free and in charge of my own life. Brazilian wax? Feminist, I like it that way. Game of Thrones? A Feminist Show - it's full of women and I think it's good. Sylvi Listhaug? A woman in a position of power! Feminist icon.
We seriously cannot afford to be as blind to nuance as that.
All choices are not on equal ground. Obligatory makeup and high heels were removed from Norwegian's requirements for employees only last year. People lose their shit over "brave" celebrities showcasing their bare, un-made up faces. Instagram is full of literal child influencers with eyelash extensions and contour. An alarming amount of women aren't able to leave the house without makeup. I have never in my life seen a woman with body hair in any kind of commercial, not even in commercials for products that remove body hair. Not to mention in movies and TV - why are all the ladies able to prioritize shaving during zombie apocalypses, in war, and in eras when this wasn't even a thing? Tell me who's keeping Daenerys Targaryen's pits smooth!
Going out in public with makeup on is a different experience than going without it, for better and for worse. Every circle and every scene has intense standards for how womanhood should be decorated and presented to the world. Whether you break with those standards, or with your own convictions, or with the way you've been known to do things, no choices are made in a vacuum.
You can always ask yourself if you'd still wear makeup if nobody else did, it's a fun thought experiment, but that's not the world we live in, so it doesn't really lead anywhere. Or you can tell yourself that you wear makeup, high heels, hold-in underwear and push-up bras just because you like that, and social norms are completely irrelevant, luckily.
I find it hard to dispute that conventional, eurocentric, feminine beauty in women - especially trans women - is mostly socially rewarded. In many cases one is forced to hit just the right spot on the femininity scale to be heard and taken seriously. That makes it difficult to argue that every person who does hit that spot, hits it by sheer coincidence.
Obviously I can't step inside people's heads and check if they have truly distanced themselves from societal expectations or not. Nor can I decide when and how people should experience individual liberation. I can point out that downstairs shaving is not positive for neither health nor hygiene, that high heels can damage your back, and that the beauty industry makes bonkers amounts of money off of our self-disapproval. But people must be free to do as they wish, no matter why they wish it.
It would also be hypocritical of me. I wear makeup sometimes. I think about how I look. I am not always pleased with what I see in the mirror, and sometimes my desire to look pretty in a photo, is stronger than the desire to not give a damn either way. But when all is said and done, I contribute more to collective liberation and normalization of regular women's bodies, when I go swimming without shaving, or go out to dinner without covering up the acne scars on my chin, than when I Choose to conform.
What I can do, is recommend taking the time to get to know your own opinions and needs. That is truly no easy feat these days. By the time I've managed to form an opinion on an issue, I've already been exposed to the opinions of 15 celebrities, 4 newspapers and the whole of Tumblr on said issue. We are so constantly fed what we're supposed to think, it can feel impossible to extract the stuff we actually do think.
I really believe that following social convention is primarily problematic if you on some level feel forced to do so. It's not all nonsense that making choices matters. The best way to assure yourself that you're not dependent on something, is to make certain you can manage without it. Go out sans makeup sometimes. Wear the comfortable shoes. Take selfies, not to post them, but to become familiar with how you look without upgrades and censorship. Make sure that the choice to put on makeup doesn't stem from fear of the alternative. For your own sake.
But for the collective good, and for the feminist aspect: Be critical. Even if that means acknowledging that you don't have very political legs (this is not the end of the world; fortunately there is much more to fighting gender inequality than hair). Admit that challenging social norms is more forceful than adhering to them. Maybe you're not comfortable challenging them all, well - find the ones you dare to defy, and make some trouble.
Social reform isn't supposed to be easily digestible. If entirely unchallenged choices can be called feminist, it suddenly becomes easy to call the wole feminist movement unnecessary. Talk about playing into the hands of the patriarchy.
Kommentarer